Susanne Sundfør: The Silicone Veil

Hun er ambisiøs. Noen vil si overambisiøs. Jeg er i så fall uenig. Susanne Sundfør er på vei i retning noe stort.


Du har helt sikkert hørt «White Foxes» på radio. Den plateselskapsdirektøren/impressarioen som ikke hadde valgt den ut som første singel måtte ha vært tonedøv. Sangen har dette lille ekstra; det helt spesielle; de litt mystiske akkordprogresjonene. Susanne Sundførs svar på Kate Bush’ «Wuthering Heights».

Lars Horntvedt (Jaga Jazzist) produserer, denne gang i samarbeid med komponisten. Vellykka. Men vær forberedt på stor og bredt anlagt popmusikk. Alt dette stoffet kunne fint vært framført som en slags rockopera, samtidig som jeg har følelsen av at Susanne Sundfør når som helst kunne framført sangene utelukkende akkompagnert av sitt eget flygel.

Mange lyttere vil nok mene hun er «komplisert». Ok; hennes tilnærming til musikk ligger nok nærmere tidlig Genesis/Peter Gabriel enn popcorn musikk a la Alexander Rybak. Og takk for det.

Den komplette artist? Ja, bortimot. Jeg savner ofte at folk sier det med enkle ord: Susanne Sundfør er enkelt og greit kjempeflink!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.