Bibelsk hebraisk

Bibelsk hebraisk er den språkformen av hebraisk som brukes i den hebraiske bibelen (Tanakh), med hovedvekt på tekstene i Det gamle testamente. Språket tilhører den nordvest-semittiske grenen av de afroasiatiske språkene og er nært beslektet med blant annet fønikisk og arameisk. De fleste bibelske tekstene antas å ha blitt nedskrevet mellom ca. 1200 og 200 f.Kr., selv om de bygger på eldre muntlige og skriftlige tradisjoner.

Bibelsk hebraisk skiller seg fra moderne hebraisk i ordforråd, grammatikk og syntaks. Språket er hovedsakelig konsonantskrevet, og vokaliseringen som brukes i dag ble systematisert av masoretene i middelalderen. Bibelsk hebraisk studeres innen teologi, språkvitenskap og historie, blant annet for å analysere bibeltekstene i deres opprinnelige språklige og kulturelle kontekst.

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.