Domenico Ferrata

Domenico Ferrata
Født	4. mars 1847; Gradoli
Død	10. okt. 1914 (67 år); Roma
Beskjeftigelse	Diplomat, katolsk prest (1869–), katolsk biskop
Embete	Kardinal (1896–); Camerlengo del Collegio cardinalizio (1899–1900); katolsk erkebiskop (1885–); titulær erkebiskop (1885–); apostolic nuncio to Belgium (1885–); nonce apostolique en France (1891–1896); kardinalstatssekretær (1914–1914) ;
Akademisk grad	Juris utriusque doktor
Nasjonalitet	Kongedømmet Italia (1861–)
	Våpenskjold
	Domenico Ferrata på Commons

Domenico Ferrata (født 4. mars 1847 i Gradoli ved Montefiascone i Kirkestaten, død 10. oktober 1914 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han virket i Den romerske kurie og i det pavelige diplomati, bl.a. som nuntius i Frankrike 1891–1896.

Han var prefekt for Kongregasjonen for avlat og relikvier 1899–1900, prefekt for Kongregasjonen for avlat og relikvier 1899–1900, for Kongregasjonen for ritene 1900–1902, for Kongregasjonen for biskoper og regulære 1902–1908, for Kongregasjonen for sakramentene 1908–1914, sekretær for Det hellige Officium januar-september 1914 og deretter og til sin død kardinalstatssekretær september-oktober 1914.

Han deltok ved konklavet 1904 som valgte pave Pius X, og ved konklavet 1914 som valgte pave Benedikt XV.

Liv og virke

Prest

Domenico Ferrata mottok den 18. september 1869 mottok Ferrata presteordinasjonens sakrament.

I 1876 ble han utnevnt til professor i kanonisk rett i Roma. I 1879 ble han auditor ved det apostoliske nuntiatur i Paris.

Nuntius til Belgia

I april 1885 ble Ferrata utnevnt til titulærerkebiskop av Thessaloniki og apostolisk nuntius til Belgia. Han ble ordinert til biskop den 19. april 1885 av kardinalstatssekretær Lodovico Jacobini; hans medkonsekratorer var Édouard-Joseph Belin, biskop av Namur , og Isidore-Joseph du Rousseaux, biskop av Tournai.

Nuntius til Frankrike

I 1891 ble Domenico Ferrata nuntius til Frankrike. Dette var et spesielt følsomt oppdrag gitt pave Leo XIIIs forsøk – ofte motarbeidet av visse deler av kirken selv og den fransk-katolske verden – på å finne en modus vivendi med Den tredje franske republikk, den såkalte ralliement).

Kardinal

I en alder av 49 år ble han utnevnt til kardinalprest av pave Leo XIII den 22. juni 1896, med tittelkirken Santa Prisca.

I de påfølgende årene tjenestegjorde Ferrata som kardinalprefekt i forskjellige kongregasjoner i den romerske kurie: Fra 1899 til 1900 som nest siste prefekt for Kongregasjonen for avlat og hellige relikvier, som ble oppløst i 1904; fra 1900 til 1902 som prefekt for Kongregasjonen for ritene.

Under pave Pius Xs pontifikat ble han ikke utnevnt til kardinalstatssekretær. Det var mot hva mange hadde forventet, man Pius X foretrakk den unge kardinal Rafael Merry del Val til denne posten.

Takket være sin erfaring i Belgia og Frankrike ble Domenico Ferrata, innenfor de diplomatiske og administrative kretsene ved Den hellige stol, ansett for å være en mann som sto Frankrike svært nær. Fra 1908 til 1914 som prefekt for den hellige kongregasjon for sakramentdisiplinen, nyopprettet av pave Pius X.

Han bidro til utarbeidelsen av den planlagte kanoniske lovbok som til slutt var klar i 1915.

Den 2. januar 1914 utnevnte paven ham til sekretær for Det hellige Officium. Der etterfulgte han kardinal Mariano Rampolla del Tindaro, som hadde dødd kort tid før. Pave Pius X døde kort tid etter.

Ferrata deltok deretter i konklaven i 1914.

Kardinalstatssekretær

Den nye pave Benedikt XV utnevnte deretter Ferrata til kardinalstatssekretær den 4. september 1904, etter Rafael Merry del Val, som i sin tur etterfulgte Ferrata ved Det hellige Officium. Domenico Ferratas tid statssekretær var kortvarig, idet han døde den 10. oktober 1914, i en alder av 67 år.

Hans tre posthumt utgitte bind av Mémoires (utgitt 1920–21) er viktige.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lodovico Jacobini (1832-1887) *1874
Kardinal Domenico Ferrata (1847-1914) *1885^[6]

Referanser

1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 BeWeb, BeWeB person-ID 2492, besøkt 14. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w67687nh, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Autorités BnF, BNF-ID 129882542, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ ferrata, lest 3. april 2022

Eksterne lenker

Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church

Forgjenger Rafael Merry del Val y Zulueta	Kardinalstatssekretær 1914–1914	Etterfølger Pietro Gasparri

[hash-45a6304d9659611674c59fb521d89649baefa5ea-1] 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ba2fad1fa987d5014fdbddb51d6eb837f47b3152-2] 1 2 BeWeb, BeWeB person-ID 2492, besøkt 14. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9a8d1eefa39074fa434448f1513b1219a3808a85-3] 1 2 Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w67687nh, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-35a9698fd772ff1d8e1f7a450276692f59fee173-4] 1 2 Autorités BnF, BNF-ID 129882542, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82136f8a98a4982f31e232ee983777c369136231-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[6] rrata, lest 3. april 2022

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]