Knut Kjeldstadli
| Knut Kjeldstadli | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. juni 1948[1][2] Oslo[1][2] | ||
| Død | 4. nov. 2025[3][1] (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, historiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Parti | Sosialistisk Venstreparti[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | |||
| Utmerkelser | Sverre Steen-prisen (2004) Brageprisen i faglitteratur/sakprosa (2003) | ||
Knut Kjeldstadli (1948–2025) var en norsk historiker og SV-politiker. Han var professor i historie ved Universitetet i Oslo fra 1996 til 2018 og professor II ved Universitetet i Bergen fra 1992 til 1996. Han var spesialist på norsk historie i første halvdel av 1900-tallet, og han publiserte særlig innen sosialhistorie, arbeiderhistorie, arbeiderbevegelsens historie samt byhistorie.[4][5]
Han forsvarte i 1989 doktorgraden på en avhandling om arbeiderorganisering på Christiania Spigerverk og Kværner Brug.[6] Han skrev bindet om perioden 1900 til 1948 i bokverket om Oslo bys historie (1990)[7][8] og bindet om 1905-1935 i Aschehougs Norgeshistorie (1994).
Kjeldstadli var medredaktør for større historieverk som Aschehougs Norgeshistorie (utgitt fra 1994 til 1998) og trebindsverket Norsk innvandringhistorie som utkom i 2003.[9] Bokverket Norsk innvandringhistorie mottok Brageprisen i sakprosa-klassen.
I 1992 utga han innføringsbok for universitetsstudenter i historiefagets metode, faghistorie og didaktikk, Fortida er ikke hva den engang var, som ble utgitt i 2. utgave i 1999.
Kjeldstadlis bok Akademisk kapitalisme (2010) er en kritikk av det han mener er markedsstyring og byråkratisering av universitetene.
Politisk virke
[rediger | rediger kilde]Politisk var Knut Kjeldstadli tilknyttet venstresiden i SV. Han var medlem av SVs etniske likestillingsutvalg. Kjeldstadli var også engasjert i globaliseringsmotstand og i ATTAC.
Familie
[rediger | rediger kilde]Knut var sønn av historiker Sverre Kjeldstadli (1916–1961), barnebarn til fagforeningsmann Lars Kjeldstadli (1870–1934), barnebarn til redaktør Daniel Grini på morssiden og barnebarn til politikeren Sigvart Grini.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1973: Det Norske Arbeiderpartiet: fra folkebevegelse til statsstøtte
- 1978: «Arbeider, bonde, våre hære...» – Arbeiderpartiet og bøndene 1930-1939
- 1989: Jerntid. Fabrikksystem og arbeidere ved Christiania Spigerverk og Kværner Brug fra om lag 1890 til 1940 Doktorgradsavhandling
- 1990: Den delte byen: fra 1900 til 1948 bind 4 i Oslo bys historie ISBN 82-02-09145-4
- 1992: Fortida er ikke hva den en gang var: en innføring i historiefaget 2. utgave 1999 ISBN 82-00-12924-1
- 1994: Et splittet samfunn: 1905-35 bind 10 i Aschehougs Norgeshistorie ISBN 82-03-22023-1
- 1995: Oslo – spenningenes by – oslohistorie (sammen med Jan Eivind Myhre)
- 2004: Norsk innvandringshistorie (red.)
- 2008: A History of Immigration. The Case of Norway 900-2000 (sammen med Grete Brochmann) engelsk sammenfatning av Norsk innvandringshistorie
- 2008: Sammensatte samfunn. Innvandring og inkludering
- 2010: Akademisk kapitalisme ISBN 978-82-8226-017-6
- 2010: Mine fire besteforeldre. En familiefortelling om framveksten av det moderne Norge ISBN 978-82-530-3342-6
- 2010: Kapittel Kollektive bevegelser i Idar Helle, Jardar Sørvoll og Knut Kjeldstadli (red.) Historier om motstand: kollektive bevegelser i det 20. århundret ISBN 978-82-7935-304-1
- 2014: Innvandringen til Norge: 900-2010, sammen med Grete Brochmann Pax 2014 ISBN 9788253035932
Vitenskapelige artikler
[rediger | rediger kilde]- Historisk antropologi Historisk tidsskrift 1989 68: 50-65
- Struktur, norm og interesse – om historikernes behov for handlingsteori Historisk tidsskrift 1991 70: 50-61
- Verken relativisme eller absolutisme, men et relasjonelt standpunkt Historisk tidsskrift 1993 72: 517-521
- I hvilken forstand kan vi snakke om sannhet i historie? Historisk tidsskrift 1999 78: 375
- Francis Sejersted: Sosialdemokratiets tidsalder. Norge og Sverige i det 20. århundre Historisk tidsskrift 2006 85: 701
- Å evaluere evaluatørene. Om: Norges forskningsråds Evaluering av norsk historiefaglig forskning 2009-1 88:
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Knut_Kjeldstadli, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Knut_Kjeldstadli[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.khrono.no[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Lystad, Elise (5. november 2025). «Knut Kjeldstadli er død». www.khrono.no. Besøkt 7. desember 2025.
- ↑ Myhre, Jan Eivind (29. juni 2022). «Knut Kjeldstadli». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 12. januar 2023.
- ↑ Kjeldstadli, Knut (1989). Jerntid. Oslo: Pax. ISBN 8253014511.
- ↑ Kjeldstadli, Knut (1990). delte byen. Oslo: Cappelen. ISBN 8202091462.
- ↑ Apall-Olsen, Marie Skoie, Lars Emil Hansen, Gazi Øzcan og Linken (19. november 2025). «Vi har mistet en viktig støttespiller». www.dagsavisen.no. Besøkt 7. desember 2025.
- ↑ Trine Deichman-Sørensen, Tore Linné Eriksen og Steinar Stjernø (10. november 2025). «Nekrolog: Knut Kjeldstadli hadde en rolig autoritet, lyttet og så sine medmennesker». www.aftenposten.no. Besøkt 7. desember 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Knut Kjeldstadli på Internet Movie Database
- (no) Publikasjoner av Knut Kjeldstadli i forskningsdokumentasjonssystemet Nasjonalt vitenarkiv (NVA)
- (no) Publikasjoner av Knut Kjeldstadli i BIBSYS
