Modulvogntog
_with_EU-trailer._25.25_meters.jpg)
Et modulvogntog er et vogntog som er satt sammen av kjøretøy som hver for seg oppfyller kravene i direktiv 96/53/EF.[1]
Norge
[rediger | rediger kilde]I Norge er modulvogntog et begrep for spesielle, ekstra lange og tunge vogntog som er tillatte på norske veier der det er lov å kjøre med 24 m tømmervogntog.[2] Fra 1. juni 2008 ble det startet en prøveordning for modulvogntog med maksimal lengde på 25,25 m og med en masse på inntil 60 tonn.[3] Fra 21. desember 2020 ble det åpnet for modulvogntog type 1 ("D" på oversikten) og 2 ("A" på oversikten)[4] på maksimalt 25,25 m på godkjente veier.
Modulvogntog kan bli benyttet på godkjente veier: Veglister for modulvogntog
I Sverige kan ordinære vogntog ha en lengde på opp til 25,25 m, men opp til 24 m om visse krav blir tilfredsstilte, og en masse på opp til 60 tonn, men det blir gjort forsøk med modulvogntog med en største lengde på 30 m og en største masse på 90 tonn.[5][6][7]
Andre europeiske land vurderer også innføring av modulvogntog. Frankrike for eksempel vurderer innføring av modulvogntog av samme størrelse som i Norge.[8]
Danmark
[rediger | rediger kilde]I Danmark er det (per 2008) ikke truffet endelig politisk beslutning om innføring av modulvogntog. En treårig forsøksordning fra 24. november 2008[9] innbefatter trafikk på 311 km vei. Forsøket har betydd investeringer til å utvide eller ombygge 36 veikryss og 28 rundkjøringer.
Modulvogntogene er tillatt på de fleste danske motorveier samt forbindelser herfra til en rekke transportsentre og havner:[9]
- E20 mellom Øresundsbroen og Esbjerg, hvor det er forbindelse til Esbjerg Havn, Fredericia Havn, Kastrup Godsregistreringscenter, Slagelse Transportcenter, Taulov Transportcenter.
- E47 fra Helsingør til Rødby med forbindelse til Helsingør Havn, Skandinavisk Transportcenter i Køge, Nørre Alslev Godsregistreringscenter og Rødby Havn.
- E45 fra Padborg til Frederikshavn med forbindelse til Padborg Transportcenter, GateWay E45 i Vejle, Aalborg Havn og Århus Havn.
- E39 fra Nørresundby til Hirtshals med forbindelse til Hirtshals Godsregistreringscenter og Hirtshals Havn.
- Primærrute 21/23 fra København til Kalundborg med forbindelse til Kalundborg Havn, Høje Tåstrup Transportcenter og Jyderup Omkoblingsplads.
Galleri
[rediger | rediger kilde]
Et finsk modulvogntog (type A); Scania trekkvogn med semitrailer og påhengsvogn.
Scania 113 trekkvogn med to semitrailere (type B).
Scania trekkvogn med semitrailer på dolly (type D).
Finsk modulvogntog; Renault Magnum trekkvogn med semitrailer og slepvogn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. mai 2017. Besøkt 29. mai 2017.
- ↑ «Modulvogntog får kjøre på flere veier». Statens vegvesen. Besøkt 26. desember 2020.
- ↑ Oppdatert informasjon om prøveordning med modulvogntog, Vedlegg 1: Eksempler på aktuelle modulvogntog[død lenke], Statens vegvesen.
- ↑ «Veglister for modulvogntog». Statens vegvesen. Besøkt 2. februar 2021.
- ↑ Mått och vikt Arkivert 19. november 2011 hos Wayback Machine., Yrkestrafikken.se.
- ↑ Dimensioner Arkivert 10. september 2011 hos Wayback Machine., Yrkestrafikken.se.
- ↑ Längre timmerbil testas på vägar Arkivert 16. november 2011 hos Wayback Machine., Västerbottens-Kuriren, 9/12-2008.
- ↑ Qui a peur des méga-camions?, L'Express, 7/7-2009.
- 1 2 http://www.vejdirektoratet.dk, 29. oktober 2008 – Modulvogntogene kører d. 24. november Arkivert 18. september 2011 hos Wayback Machine.
