Hopp til innhold

Multituberkulater

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Multituberkulater
Rekonstruksjon av den trelevende Ptilodus
Nomenklatur
Multituberculata
Cope, 1884
Populærnavn
multituberkulater
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
UnderrekkeVirveldyr
GruppeAmnioter
KlassePattedyr

Multituberkulater er en utdødd gruppe av pattedyr som eksisterte mellom 35 og 165 millioner år tilbake. De stod utenom de to nålevende gruppene av pattedyr, kloakkdyr og egentlige pattedyr, men var nok nærmest beslektet med egentlige pattedyr.

Dyrene lignet gnagere, men fortennene hadde ikke åpen rot og ble byttet slik det er vanlig hos pattedyr[1]. Hjørnetennene manglet, og det var et diastema før kinntennene. Dette er samme arrangement som hos moderne gnagere, og gjorde multituberkulatene i stand til å leve av frø og omnivor diett. Tennene hadde mange små tagger (tuberkler), som har gitt gruppen navn. Den fjerde premolaren i underkjeven var ofte svært stor og saglignende. Festene til kjevemusklene og retningen på tyggeflatene viser at de tygde på en helt annen måte enn gnagere.[2]

Mer enn 200 arter er kjent. De fleste er funnet i områder som tilhørte det nordlige superkontinentet Laurasia, men det er også gjort noen funn på den sørlige halvkule som kan tilhøre gruppen. Størrelsen varierte fra musestørrelse til like stor som en bever. Gruppen var allsidig, noen arter var gravende, noen klatret i trær og noen hoppet som springmus.

Multituberkulatene oppsto midtveis i jura. Da blomsterplanter begynte å bli vanlige i sen kritt-tiden begynte flere grupper å livnære seg som planteetere, og gruppen gjennomgikk en stor radiasjon.[3] De nådde sin høyeste diversitet i tidlig paleocen, kort tid etter overgangen mellom mesozoikum og kenozoikum, men gikk tilbake etter midten av denne perioden, sannsynligvis som et resultat av konkurranse med morkakedyr, og da særlig gnagere. Multituberkulatene døde helt ut i sen eocen.[2][4]

Bekkenet er smalt, og en har derfor antatt at multituberkulatene fødte små, lite utviklede unger, ikke ulikt nålevende pungdyr. Studier av beinstrukturen i lårbeinet tyder derimot på at multituberkulatene hadde lang drektighet og en forholdvis kort periode der ungene diet, altså mer likt placentale pattedyr. Det kan bety at denne strategien er et opprinnelig trekk som pungdyrene har mistet. Alternativt har multituberkulater og placentale pattedyr utviklet slik forplantning uavhengig av hverandre.[5][6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Kielan-Jaworowska, Zofia, Richard L. Cifelli, and Zhe-Xi Luo (2005). Mammals from the Age of Dinosaurs: Origins, Evolution, and Structure , s. 299
  2. 1 2 Adams, Neil F.; Rayfield, Emily J.; Cox, Philip G.; Cobb, Samuel N.; Corfe, Ian J. (Mars 2019). «Functional tests of the competitive exclusion hypothesis for multituberculate extinction». Royal Society Open Science. 6 (3): 181536. Bibcode:2019RSOS....681536A. PMC 6458384 Åpent tilgjengelig. PMID 31032010. doi:10.1098/rsos.181536.
  3. ↑ Wilson, Gregory P.; Evans, Alistair R.; Corfe, Ian J.; Smits, Peter D.; Fortelius, Mikael; Jernvall, Jukka (Mars 2012). «Adaptive radiation of multituberculate mammals before the extinction of dinosaurs». Nature. 483 (7390): 457–460. Bibcode:2012Natur.483..457W. PMID 22419156. doi:10.1038/nature10880.
  4. ↑ Brocklehurst, Neil; Panciroli, Elsa; Benevento, Gemma Louise; Benson, Roger B. J. (Juli 2021). «Mammaliaform extinctions as a driver of the morphological radiation of Cenozoic mammals». Current Biology. 31 (13): 2955–2963.e4. PMID 34004143. doi:10.1016/j.cub.2021.04.044.
  5. ↑ Urton, James (25. juli 2022). «New study challenges old views on what’s ‘primitive’ in mammalian reproduction». University of Michigan. Besøkt 30. juni 2026.
  6. ↑ Weaver, Lucas N. m.fl. (2022). «Multituberculate mammals show evidence of a life history strategy similar to that of placentals, not marsupials». The American Naturalist. 200 (3). ISSN 0003-0147. doi:10.1086/720410.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]