Nathalie Loiseau
| Nathalie Loiseau | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Nathalie Ducoulombier 1. juni 1964[1][2][3]  (62 år)Neuilly-sur-Seine | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Institut national des langues et civilisations orientales[4] Sciences Po[4] Lycée Carnot | ||
| Parti | Renaissance | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[5] | ||
| Medlem av | Q3550223 (1984)[6] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen[4] Offiser av Den nasjonale fortjenstorden (2014)[7][8] Kommandør av Dannebrogordenen | ||
| Nettsted | www | ||
Nathalie Loiseau (født 1964) er en fransk politiker, diplomat og skoleleder som siden 2019 har vært Europaparlamentariker for La République En Marche! som er en del av partigrupperingen Forny Europa.[9] Hun er tidligere fransk minister med ansvar for Europaspørsmål i Emmanuel Macrons regjering.
Loiseau tok eksamen ved Sciences Po i 1983. I 1986 begynte hun å arbeide for den franske utenrikstjenesten.[9] Mellom 1990 og 1992 tjenestegjorde hun i Indonesia som diplomat. Mellom 1993 og 1995 var hun rådgiver for Alain Juppé da han var utenriksminister.[10] Deretter var hun diplomat i blant annet Dakar, Senegal, og Rabat, Marokko. Mellom 2002 og 2007 var hun kommunikationssjef ved Frankrikes ambassade i Washington.[11] Mellom 2009 og 2011 var hun HR-sjef på Frankrikes utenriksdepartement, og stabssjef mellom 2011 og 2012.[10][12] Mellom 2012 og 2017 var Loiseau rektor for École nationale d’administration (ENA).[9]
21. juni 2017 erstattet Loiseau Marielle de Sarnez som Frankrikes minister med ansvar for Europaspørsmål.[13] I Europaparlamentsvalget 2019 toppet hun listen for Emmanuel Macrons parti La République En Marche!, og ble innvalgt i Europaparlamentet. Hun har vært medlem av Europaparlamentets komité for utenrikssaker, og leder i Underkomitéen for sikkerhets- og forsvarssaker. Hun ble lenge sett på som mulig kandidat til posisjonen som leder for Forny Europa, men valgte å ikke kjempe for denne posisjonen som gikk til rumeneren Dacian Cioloș. Loiseau valgte heller ikke å ta ledelsen for den franske LREM-gruppen, men ble leder i underkomitéen for sikkerhetssaker.[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Roglo, Rogio person-ID p=nathalie;n=ducoulombier;oc=1, oppført som Nathalie Ducoulombier[Hentet fra Wikidata]
- ↑ GeneaStar, GeneaStar person-ID loiseaunath[Hentet fra Wikidata]
- ↑ BD Gest', BD Gest' forfatter-ID 45210, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 www.letudiant.fr[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Members of the European Parliament, Europaparlamentet person-ID 197494[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.mediapart.fr, besøkt 20. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Nathalie Loiseau, de l'ENA aux Affaires européennes», publisert i Le Figaro, utgitt 21. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ NOR PREX1425490D[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 «Nathalie Loiseau, directrice de l’ENA, choisit carrière et vie privée». Le Monde.fr (på fransk). 11. september 2015. Besøkt 6. juli 2020.
- 1 2 «Nathalie Loiseau, de l’ENA aux affaires européennes». La Croix (på fransk). 13. mars 2015. ISSN 0242-6056. Besøkt 6. juli 2020.
- ↑ «Nathalie Loiseau, directrice de l’ENA, choisit carrière et vie privée». Le Monde.fr (på fransk). 11. september 2015. Besøkt 6. juli 2020.
- ↑ Nivelle, Pascale (25. november 2012). «Nathalie Loiseau. Femme d’Etat». Libération.fr (på fransk). Besøkt 6. juli 2020.
- ↑ Paolini, Esther (21. juni 2017). «Nathalie Loiseau, de l'ENA aux Affaires européennes». Le Figaro.fr (på fransk). Besøkt 6. juli 2020.
- ↑ «Nathalie Loiseau, itinéraire d'un sabordage». CNEWS (på fransk). Besøkt 6. juli 2020.
