Sylvester II

Sylvester II Latinsk navn
Født		Gerbert d'Orlhac ca. 938
Død		12. mai 1003 Lateranpalasset
Beskjeftigelse		Astronom, matematiker, politiker, katolsk prest, filosof, teolog, astrolog, scholaster, skribent, geistlig
Embete		Pave (999–1003) Roman Catholic Archbishop of Reims (991–995) abbed (982–984) Lord Chancellor of France (991–995) Roman Catholic Archbishop of Reims (991–998) erkebiskop av Ravenna (998–999)
Gravlagt		Laterankirken
Sylvester II på Commons Se også liste over paver

Sylvester II eller Silvester II (født Gerbert d'Aurillac; 946–1003) var en fransk geistlig som var pave fra 999 til 1003. Han var den første franske pave og var tidligere en viktig matematiker og astronom.

Statue av Sylvester II i Aurillac, Auvergne, Frankrike

Liv og virke

Bakgrunn

Gerbert ble født ca 946 i byen Belliac i Auvergne i Frankrike. Foreldre og detaljer om hans fødsel er ukjent og han var derfor trolig av bondeætt. Benediktinerne, som var kjent for sin evne til å oppdage talenter, tok ham opp i ordenen da han var 18 år gammel. Han fikk sin utdannelse i Spania, først ved klosteret under Gerald av Aurillac.^{[trenger referanse]} I Santa Maria de Ripoll-klosteret studerte han matematikk som på den tiden også omfattet musikk og astronomi i tillegg til geometri og aritmetikk.

På denne tiden lå mesteparten av den iberiske halvøy under Córdoba-kalifatet, og Catalonia lå på grensen til den islamske verden. De fremste astronomene i verden virket innenfor de islamske rikene og arabiske navn som Aldebaran ble stående som navn på himmellegemer. Araberne hadde i tillegg til tallene 1 til 9 innført null som begrep fra indisk matematikk.

Gerbert oppholdt seg omkring år 965 ved forskjellige klostre i Vic-distriktet i Catalonia. Der ble han forbauset over å se kristne prester og embetsmenn som snakket arabisk og var kledd som «maurere» i al-Andalus. I 969 ble han med grev Borrell II på en pilegrimsreise til Roma. Der fikk han møte pave Johannes XII og keiser Otto I. Paven overtalte keiseren til å ansette Gerbert som lærer for sin sønn, den framtidige keiser Otto II. Noen år senere fikk Gerbert studere ved katedralskolen i Reims under erkebiskop Adalberon av Reims.

Tidlig karriere, forskervirke

Han var en dyktig forsker og lærer. Gerbert reiste til Córdoba, Europas største by, der lærte han seg arabisk som var det viktigste lærdomsspråket på den tiden. Fra al-Andalus hadde han med seg arabiske tall fra 1 til 9, en kuleramme og instrumenter for astronomiske observasjoner. Det er ikke bevarte noen manuskripter som viser Gerberts arbeid med arabiske tall. Arabiske tall finnes i manuskriptet Geometri II (fra 1000-tallet) i universitetsbiblioteket Erlangen, forfatteren «Pseudo-Boethius» ble trolig svært påvirket av Gerbert. I manuskriptet er null kalt sipos på latin, muligens avledet fra det arabiske sifr (i betydningen tom, innholdsløs) eller fra et gresk ord for perle eller kule på en snur. Det engelske ordet for null, zero, så vel som cypher (kryptering), er avledet av arabisk sifr.

Han hadde studert blant annet språk, matematikk og astronomi og under sitt virke i Reims ble sagt å være den første til å innføre desimaltallsystemet ved hjelp av arabiske tall i Europa etter å ha studert ved det første universitetet i den moderne verden, Universitetet i al-Karaouine i Fez i Marokko. Han var også med på å introdusere astrolabiet.

Han konstruerte også en sfærisk modell av himlene. Denne armillariske sfære («Gerberts leketøy»), simulerte himmellegemenes bevegelser i forhold til jorden, og hatt strenger knyttet til sfærene for å få den sinnrike innretningen til å oppfylle denne oppgaven.

Da Adalberon døde i 989 ble Gerbert ansett for å være en naturlig arvtaker, men Arnulf, en uekte sønn av kong Lothar av Frankrike ble foretrukket. Etter at Arnulf ble avsatt på grunn av påstått landsforræderi i 991, ble Gerbert valgt til erkebiskop i Reims.

Gerbert ble også lærer for Otto IIs sønn, den kommende keiser Otto III, og i 998 ble han valgt til erkebiskop i Ravenna.

Som pave

Med keiserens støtte ble han valgt til pave i 999 og tok navnet Sylvester II. Hans store prosjekt som pave var, med støtte fra keiser Otto, å bidra til fred i en svært urolig tid. Men i 1001 gjorde romersk adel opprør mot keiser Otto III, og både keiseren og paven måtte flykte til Ravenna.

Otto døde av sykdom under forsøket på å gjenerobre Roma. Sylvester dro tilbake til Roma kort etter Ottos død og døde der i 1003. Han er begravet i Laterankirken i Roma.

Sylvester II og runene

Så sent som i 1961 ble det hevdet at pave Sylvester i år 999 skulle ha bedt Olav Tryggvason om å forby bruken av runer for å få fart på kristningen av Norge; angivelig var runer et symbol på hedensk praksis. Men Tryggvason skal ha falt i slaget ved Svolder i år 1000 og kunne ikke avskaffet et innarbeidet skriftsystem på ett år. Kilden har vært den tyske filologen Johann Georg von Eckhart (1664-1730, sekretær for Leibniz) i De origine Germanorum comrumque coloniis, der det står at «kong Olav avskaffet den utbredte bruken av runer helt i år 1001». Men da var Tryggvason alt død. Som sin kilde anfører von Eckhart innledningen i Erik Schröders Lexicon Latino-Scondicum fra 1637. Men der står noe helt annet, nemlig at Schröder knytter pave Sylvester til kristningen av Sverige og kong Olof Skötkonung. Schröder forteller - helt feilaktig - at skandinavene hadde «egne bokstaver, kalt runer, svært lik de hebraiske. Disse var skyteren Magogs oppfinnelse. Germanernes leder Thuisco lærte dem å kjenne i år 1799 etter skapelsen.» Denne Thuisco fikk låne runeskriften av Magogs sønn, en ellers ukjent Sven som Schröder påstår svenskene har fått navn fra. Schröder forteller at runene var i bruk på germansk område, til de pga kristningen ble erstattet med latinske bokstaver; og i 1001 fikk «kong Olav, kalt «skötkonung» pga kirkeavgiften», vite at runer var hovedårsak til at kristendommen ikke fikk gjennomslag i Skandinavia. Han diskuterte da med landets stormenn om en skulle rette seg etter Sylvester IIs innstendige anmodning og erstatte runer med latinske bokstaver. De skal ha ment at «gotiske bokstaver skulle utryddes helt, for med disse var alskens blasfemi og avgudsdyrkelse beskrevet i skandinavenes bøker om hedningenes syndige tro». Angivelig ble bøkene brent, og runene gikk i glemme til Johannes Bureus (1568-1652) tok for seg primstaver og runesteiner, «og gjenopprettet slik deres tidligere ære». Den skandinaviske kongen det var snakk om, var altså den svenske kongen Olof, slik Petrus Petrejus hevdet da han i 1656 skrev at på Olofs tid (han var konge 994-1022) «blefwo the rätta Swenska Bookstäfwer som kallades Runor aflagde Påvenom til wilie och tå kommo the Latiniska Bookstäfwer här in först i Swerige». Blant 1700-tallets svenske lærde ser pave Sylvesters antatte anmodning til kong Olof ut til å ha vært akseptert som et faktum. Olof Celsius d.y. omtalte saken i sin svenske kirkehistorie fra 1767; likeså Johan Ihre i De runarum in Svecia antiquitate; men Ihre stilte seg tvilende til den, og påpekte at ingen dokumentasjon fantes som kunne underbygge den.

Verker

Gerbert d'Aurillacs verker et blitt publisert i mange sammenhenger:

• Abbé Migne, 1853, i bind 139 av Patrologia Latina (Documenta Catholica Omnia).
• Alexandre Olleris, Œuvres de Gerbert. Clermont & Paris, 1867 (Gallica)
• Matematiske verker
  • Libellus de numerorum divisione
  • De geometria
  • Epistola ad Adalbodum
  • De sphaerae constructione
  • Libellus de rationali et ratione uti
• Kirkelige verker
  • Sermo de informatione episcoporum
  • De corpore et sanguine Domini
  • Selecta e concil. Basol., Remens., Masom., etc.
• Brev. Édition : Julien Havet, Lettres de Gerbert (983-997).... Paris, A. Picard, 1889 (= Collection de textes pour servir à l'étude et à l'enseignement de l'histoire, 6) (Gallica) ; Pierre Riché & Jean-Pierre Callu, Gerbert d'Aurillac. Correspondance : lettres 1 à 220. Paris, Les Belles Lettres, 1964-1967, rééd. 2008 (= Les classiques de l'histoire au Moyen Âge, 45)
  • Epistolae ante summum pontificatum scriptae
    • 218 lettres dont à l'empereur, au pape et à divers évêques
  • Epistolae et decreta pontificia
    • 15 lettres à divers évêques, dont Arnulf, divers abbés et une lettre à [[Étienne Ier de Hongrie|Étienne Mal:Ier de Hongrie]]
    • Lettre à Otton III.
    • 5 courts poèmes
• Annet
  • Acta concilii Remensis ad S. Basolum
  • Leonis legati epistola ad Hugonem et Robertum reges

Litteratur

• Gerd Althoff: Otto III. (= Gestalten des Mittelalters und der Renaissance). Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1997.
• Werner Bergmann: Innovationen im Quadrivium des 10. und 11. Jahrhunderts. Studien zur Einführung von Astrolab und Abakus im lateinischen Mittelalter (= Sudhoffs Archiv, Beiheft 26), Stuttgart 1985.
• Nicolaus Bubnov (utg.): Gerberti Opera Mathematica (972–1003), Nachdruck Hildesheim 1963.
• Fritz Eichengrün: Gerbert (Silvester II.) als Persönlichkeit, Leipzig-Berlin 1928
• James Hannam: God's Philosophers - How the Medieval World Laid the Foundations of Modern Science, Icon Books 2009, ISBN 1-84831-070-6.
• Hans-Henning Kortüm: Gerbertus qui et Silvester. Papsttum um die Jahrtausendwende. In: Deutsches Archiv für Erforschung des Mittelalters Bd. 55 (1999), S. 29–62. (Digitalisat)
• (de) Hans-Henning Kortüm: «Silvester II.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 24, Duncker & Humblot, Berlin 2010, ISBN 978-3-428-11205-0, s. 415 f. (digitalisering).
• Harriet Peatt Lattin: The letters of Gerbert with his papal privileges as Sylvester II. New York 1961.
• Uta Lindgren: Gerbert von Aurillac und das Quadrivium. Untersuchungen zur Bildung im Zeitalter der Ottonen (= Sudhoffs Archiv, Beih. 18), Wiesbaden 1976.
• Pierre Riché: Gerbert d'Aurillac. Le Pape de l'An Mil, Paris 1987.
• Mathilde Uhlirz: Untersuchungen über Inhalt und Datierung der Briefe Gerberts von Aurillac, Papst Sylvesters II. (= Schriftenreihe der Historischen Kommission bei der Bayerischen Akademie der Wissenschaften, Bd.2), Göttingen 1957.
• Kurt Vogel: Gerbert von Aurillac als Mathematiker. In: Acta historica Leopoldina, Bd. 16 (1985), S. 9–23.
• Karl Ferdinand Werner: Zur Überlieferung der Briefe Gerberts von Aurillac. i: Deutsches Archiv für Erforschung des Mittelalters, Bd. 17 (1961), S. 91–144.

Eksterne lenker

• (en) Sylvester II – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Catholic Encyclopedia, Pope Sylvester II