Salfit
| Salfit | |||
|---|---|---|---|
| Land | |||
| Postnummer | 390 | ||
| Retningsnummer | +970 | ||
| Areal | 23 062 dunam | ||
| Befolkning | 2 500[1] (1914) | ||
| Bef.tetthet | 0,11 innb./dunam | ||
| Språk | Arabisk | ||
| Høyde o.h. | 570 meter | ||
| Nettside | www | ||
![]() Salfit 32°04′55″N 35°10′56″Ø | |||



Salfit (arabisk سلفيت), også romanisert Salfeet, er en palestinsk by sentralt på Vestbredden. Salfit ligger 570 meter over havet, like ved den israelske bosetningen Ariel. Ifølge Palestinsk statistisk sentralbyrå (PCBS) hadde Salfit et folketall på 8 796 i 2007.[2] Der har vært styrt av Den palestinske selvstyremyndighet siden 1995 og vært administrativt sete i guvernementet Salfit siden da.[3]
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Ifølge Salfit handelskammer, kommer ordet Salfit fra et kanaanittisk ord som betyr «druekurv (Sal betyr «kurv» og fit betyr «druer».)[4]
Historie
[rediger | rediger kilde]På 1100- og 1200-tallet var Salfit bosatt av muslimer.[5]
Osmansk tid
[rediger | rediger kilde]Den moderne Salfit ble grunnlagt i osmansk tid.[6] I 1596 stod landsbyen oppført i osmanske skattelister under navnet Salfit al-Basal som en del av Jabal Qubal nahiya i Nablus liwa.Den hadde et folketall på 118 husholdninger og to ungkarer, alle muslimer. Innbyggerne betalte skatt for hvete, bygg, sommeravlinger, oliven, geiter og/eller bikuber.[7]
Salfit var da et senter for lokale landsbyer,[8] og var en av mange store handelslandsbyer i området og mellomstasjon mellom administrasjonssenteret Nablus og mindre landsbyer.[9] I 1882 skildret Palestine Exploration Fund i Survey of Western Palestine Salfit som «en stor landsby i høyt lende, med olivenlunder rundt, og en dam i øst. Den er visstnok en eldgammel by med graver hogd ut i fjellet.» Det nevnes to vannkilder vest for landsbyen.[10]
I 1916, mot slutten av det osmanske styre i Palestina, var Salfit en av de to største landsbyene i Nablus sanjak som produserte olivenolje. På den tid var det spenninger mellom innbyggerne i landsbyen og kjøpmenn fra Nablus.[11] En av årsakene var et gresshoppeangrep på avlingene i Salfit året før, som hadde ødelagt avlingene der.[12]
Moderne tid
[rediger | rediger kilde]I 1948 var Salfit et senter for Det palestinske kommunistparti.[13] Gjennom 1950-årene ble den en stor skanse for kommunistbevegelsen og et senter for anti-jordansk aktivitet (Vestbredden ble annektert av Jordan etter den arabisk-israelske krig i 1948.)[14] Salfit fikk kommunestatus i 1955.[4]
I 1989 stod kommunismen fortsatt sterkt i Salfit. Mellom den israelske okkupasjonen som begynte i 1967 etter seksdagerskrigen og Den første intifadaen, det palestinske opprør som startet i 1987, arbeidet relativt mange av innbyggerne, 600 av et folketall på 4 500, i selve Israel og i den nærliggende israelske bosetningen Ariel. I Salfit var det flere som arbeidet i israelske foretak enn i andre palestinske byer: Den lå nær grensen til Israel, og lønnen var mye høyere der.[15]
I begynnelsen av den første intifadaen boikottet nesten alle arbeiderne jobbene sine i Israel, og året etter, da mange av palestinerne avsluttet boikotten, ble omkring halvparten av arbeiderne nektet å vende tilbake til jobbene. Dette førte til en nesten «grønn revolusjon», da mange av disse måtte starte med jordbruk. Byen ble da selvforsynt med tomater og agurker, som ikke før var blitt dyrket her. I tillegg ble det dyrket mange andre grønnsaker.[15]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bardin, Hillel. A sionist among palestinarar. Indiana University Press. ISBN 0253002230.
- Conder, Claude Reignier; Kitchener, H. H. The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archeology. 2. London: Committee of the Palestine Exploration Fund.
- Doumani, Beshara. Rediscovering Palestina: Merchants and Peasants in Jabal Nablus, 1700-1900. University of California Press. ISBN 978-0-520-20370-9.
- Ellenblum, Ronnie, Frankish Rural Settlement in the Latin kingdom of Jerusalem, Cambridge University Press, , http://books.google.com/books?id=9kgdbzbUMMwC
- Hadawi, Sami, Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine, Palestinsk frigjeringsorganisasjon forskingssentral, arkivert fra originalen on 2018-12-08, https://web.archive.org/web/20181208215837/http://www.palestineremembered.com/Articles/General-2/Story3150.html, besøkt 2024-10-21
- Hütteroth, Wolf-Dieter; Abdulfattah, Kamal (1977). Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft.
- Ela, Greenberg. Preparing the Mothers of Tomorrow: Education and Islam in Palestinamandatet. University of Texas Press. ISBN 0292721196.
- Phillip, Holtmann. Martyrdom, Not Suicide: The Legality of Hamas' Bombings i Mid-1990-åra in Modern Islamic Jurisprudence. GRIN Verlag. ISBN 3640473337.
- Zackary, Lochman. Intifada: The palestinsk Uprising Against israelske Occupation. South End Press. ISBN 0896083632.
- Makdisi, Saree (2008). Palestina inside out: an everyday occupation. New York: W.W. Norton.
- Palmer, E. H. The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder og Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer. Committee of the Palestine Exploration Fund.
- Glenn E., Robinson. Building a palestinsk State: The Incomplete Revolution. Indiana University Press. ISBN 0253210828.
- Shahin, Mariam (2005). Palestina: A Guide. Interlink Books. ISBN 1-56656-557-X.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ https://www.thaqafa.org/site/pages/oldimages/pdf_files/palestinefinhayat3ahed3othmani.pdf; arkiveringsdato: 7. februar 2016; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20160207233832/http://www.thaqafa.org/site/pages/oldimages/pdf_files/palestinefinhayat3ahed3othmani.pdf.
- ↑ 2007 PCBS Census Arkivert 2. desember 2024 hos Wayback Machine. Palestinsk statistisk sentralbyrå. s. 112.
- ↑ palestinsk National Information Centre Arkivert 2007-07-14 hos Archive.today (ar)
- 1 2 Historie and Development. Salfit Chamber of Commerce.
- ↑ Ellenblum, 2003, s. 263.
- ↑ Shahin, 2005, s. 222.
- ↑ Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 132
- ↑ Lockman, s. 143.
- ↑ Doumani, 1995, s. 166.
- ↑ Conder og Kitchener, 1882, vol 2, s. 287.
- ↑ Doumani, 1995, s. 150.
- ↑ Greenberg, 2010, s. 42.
- ↑ Bardin, 2012, s. 184.
- ↑ Lochman, 1989 s. 144.
- 1 2 Robinson, 1997, s. 58-60.

