Sitron
Sitron, frukten av arten sitron, er den sureste av sitrusfruktene. Den er gul og eggeformet, og har et strukturert skall.
Opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Sitronen stammer fra Nord-India og har vært dyrket i både Lilleasia og Kina i flere tusen år. Sitron er en sitrusfrukt og tilhører rutefamilien.
I dag dyrkes sitroner i stor grad i landene rundt Middelhavet og i California.
Fruktene er gule og eggeformede med et tykt, læraktig skall og et lysegult fruktkjøtt med en meget syrlig smak, som egner seg godt til matlaging, det utvinnes sitronsyre fra frukten som brukes i mat. Skall av én art er egnet til sukat.
Produksjon
[rediger | rediger kilde]I tabellen under viser verdens 10 største produsenter av sitron og lime, slik status var i 2024, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk.
| Land | Tonn |
|---|---|
| 3 835 727 | |
| 3 291 622 | |
| 2 352 755 | |
| 2 154 139 | |
| 1 730 000 | |
| 1 718 010 | |
| 927 140 | |
| 919 510 | |
| 748 644 | |
| 592 297 | |
| Totalt i verden | 23 201 005 |
Sitronen i dagliglivet
[rediger | rediger kilde]Bruksområde
[rediger | rediger kilde]På grunn av det høye innholdet av sitronsyre er det få som orker å spise sitronen naturell, men den er hyppig brukt som smakstilsetning i en stor variasjon av ulike retter. Sitron kan skjæres i skiver, båter og biter, eller skrelles. Du kan også presse sitronsaften, eller raspe skallet.Fruktsaften gir syrlighet til maten, mens skallet gir en kraftig sitronaroma og bitter smak.
Hvis man presser litt sitronjuice over dampede grønnsaker, beholder de den friske fargen lengre og fremheve smaken. Sitron forhindrer at rå frukt og grønt blir brune i fargen etter oppkutting, slik som på for eksempel epler og avokado.
Oppbevaring
[rediger | rediger kilde]Sitronen har lang holdbarhetstid og oppbevares best ved 8–12 ºC, men trenger ikke å oppbevares i kjøleskap.
Sitron er tilgjengelig hele året. Den skal ha klart gult skall. Skallet kan være tynt med svak struktur eller tykt med mer kraftig struktur. Velg sitroner som har tynt skall og som er relativt tunge i forhold til størrelsen, de har mest fruktjuice.
Næringsinnhold
[rediger | rediger kilde]Sitronen inneholder mye C-vitamin og den kraftige antioksidanten limonin.[trenger referanse]
Medisinske egenskaper
[rediger | rediger kilde]Sitron har blitt brukt i medisiner i årtusener. Sitronsaft er antiseptisk, det vil si at den dreper bakterier.
Innen urtemedisin brukes sitron blant annet til behandling av munnsår.[1]
Buddhisme
[rediger | rediger kilde]Sitronen er, ved siden av fersken og granateple, én av de tre hellige frukter, ifølge buddhismen.[trenger referanse] Den har trolig fått denne statusen på grunn av sitronens medisinske bruksområder.
Galleri
[rediger | rediger kilde]- Produksjonsområder, per 2012
- Gjennomskåret
- Frukt og blomst
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Cousin, Pierre Jean (2002). Mat er medisin. Oslo: Gyldendal fakta. s. 38-39. ISBN 8205289212.