Hopp til innhold

Tommy Gulliksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tommy Gulliksen
Født1980[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseJournalist, filmregissør, filmprodusent, regissør Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserGullruten for beste regi (2010; tema for: Gullruten 2010)[2]
Gullruten for beste regi (2026; for verk: Stoltenberg: Facing War, tema for: Gullruten 2026)[3]
Gullruten for beste foto (2026; for verk: Stoltenberg: Facing War, tema for: Gullruten 2026)[3]
IMDbIMDb

Tommy Gulliksen (født 1980) er en norsk dokumentarfilmskaper.

Han er kjent for sine filmer om terrorangrepene i 2011, politisk historie, varsling, og internasjonale samarbeid, og har mottatt en rekke priser, inkludert flere Gullruten-utmerkelser og internasjonale priser.

Gulliksen startet sin karriere i Dokument2 på TV 2 og har siden laget en rekke prisbelønte dokumentarer gjennom egne produksjonsselskaper, blant annet Dokumentaravdelingen[4], Norsk Fjernsyn og Oslo Pictures[5]. I 2023 startet han DOX Division sammen med Tonje Hessen Schei.[6]

Under innspilling av filmen Gategutt i 2010, ble Gulliksen arrestert sammen med den svenske rapperen Ken Ring av svensk politi, fratatt alt utstyr og kastet på glattcelle da han filmet ungdomsopptøyer i drabantbyen Bagarmossen utenfor Stockholm.[7] Senere fikk TV 2 og Gulliksen medhold i tingretten, og alt materialet ble utlevert og siktelsen frafalt.[8][9]

Han mottok sin første Gullrute-pris i klassen beste regi i 2010 for filmen Den store styrkeprøven, om Vidar Bøe og Tahir Hussain som syklet sykkelrittet Trondheim – Oslo.[10] Han laget en dokumentartrilogi om terrorangrepene i 2011. Den første filmen, En liten øy i verden vant Gullruten 2012 i klassen beste nyhetssending eller aktualitetsprogram og mottok samme år Nymphe d´or (gullnymfen) under den internasjonale TV-festivalen i Monte Carlo.[11][12]

I 2017 stod han bak dokumentarserien Da vi styrte landet hvor seks tidligere norske statsministre møttes og ble portrettert. Serien ble kåret til årets nyskapning under Gullruten 2018.[13]

Gulliksen har tre ganger reist til Nord-Korea sammen med den norske kunstneren Morten Traavik[14], og dette resulterte i to dokumentarfilmer. Den første filmen Liberation Day i 2017 fulgte prosessen da Laibach holdt tidenes første rockekonsert i Nord Korea.[15][16] 2019 kom War of Art, som fulgte prosessen da Traavik tok med en gruppe internasjonale kunstnere til Pyongyang for å samarbeide med nordkoreanske kunstnere.[17] Filmen vant Human-prisen i 2019.[18]

Gulliksen fulgte daværende generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, tett med kamera i fra januar 2023 til november 2024 til dokumentarprosjektet Stoltenberg: Facing War.[19] Filmen ble kåret til beste dokumentarfilm under Amandaprisen 2025, mens Gulliksen vant prisene for beste regi og beste foto innen dokumentar under Gullruten 2026 for TV-serieutgaven av filmen.[20][21]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]
  • 2003: Jesusrussen
  • 2004: Roger og Mor
  • 2005: Siste bussen hjem
  • 2005: Når læreren blir slått
  • 2006: Stille med pille
  • 2006: Veldedighet AS
  • 2007: Livvaktene
  • 2007: En fristed for krigsforbrytere
  • 2008: Blodpenger
  • 2009: Sykkeldrømmen[22]
  • 2009: Den store styrkeprøven
  • 2009: Dømt til døden i Kongo – medregissør: Fredrik Græsvik
  • 2010: Gategutt
  • 2011: Jonna får en mamma
  • 2011: En liten øy i verden
  • 2011: 300 sekunder: Trådløs
  • 2012: Et nytt liv
  • 2012: Tilbake til Utøya
  • 2012: Fanget av drømmen
  • 2012: Frihetens øyeblikk
  • 2012: Et nytt liv
  • 2013: Våre Kjære
  • 2013: Når pappa dreper
  • 2014: Fotballeventyret Carew
  • 2014: Operasjon konspirasjon
  • 2015: Edderkoppen
  • 2016: Varsleren
  • 2017: Når knoklene blir til gelé (dokumentarfilm) – om vokalisten Michael Krohn
  • 2018: Liberation Day – co-producer
  • 2018: Vår mann i Pyongyang
  • 2019: War of Art
  • 2020: Mannen som falt
  • 2021: Arven etter 22.juli
  • 2023: Det Hvite Sinnet
  • 2025: Stoltenberg: Facing War (dokumentarfilm)[19][23]

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]
Listen inneholder priser og nominasjoner til Gulliksen selv og til selve filmen/TV-serien
Pris Klasse For verk Resultat
Gullruten 2010[10]Beste regi enkameraDen store styrkeprøvenVant
Gullruten 2012[11]Beste nyhetssending eller aktualitetsprogramEn liten øy i verdenVant
TV- og filmfestivalen i Monte Carlo 2012[12]Nymphe d´or (gullnymfen)Vant
Gullruten 2016[24][25]Beste nyhetssending eller aktualitetsprogramEdderkoppenVant
Beste regi enkameraNominert
Gullruten 2017[26]Beste nyhetssending eller aktualitetsprogramVarslerenNominert
Beste regi enkameraNominert
Gullruten 2018[13][27] [28]Beste dokumentarserie Da vi styrte landetNominert
Årets nyskapningVant
Beste regi - enkameraNominert
Human-prisen 2019[18]—War of artTildelt
Gullruten 2020[29]Beste dokumentarserieMannen som faltNominert
Beste regi enkamera dokumentarNominert
Gullruten 2022[30]Beste regi enkamera – dokumentarArven etter 22.juliNominert
Amandaprisen 2025[20]Beste dokumentarfilmStoltenberg – I møte med krigenVant
Gullruten 2026[21]Beste foto enkamera – dokumentarVant
Beste regi enkamera – dokumentarVant

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1184339198, besøkt 4. mai 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Rushprint, «Gullruten - årets vinnere»[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Rushprint, «Vinnerne av Gullrutens fagpriser»[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ «Wayback Machine: Dokumentaravdelingen». web.archive.org. 11. oktober 2015. Arkivert fra originalen 11. oktober 2015.
  5. ↑ Redaksjonen (6. november 2019). «Tommy Gulliksen til Oslo Pictures». Rushprint. Besøkt 30. mars 2025.
  6. ↑ Lismoen, Kjetil (27. oktober 2022). ««Vi er godt på vei inn i den nye verden.»». Rushprint. Besøkt 30. mars 2025.
  7. ↑ Hansen, Asle (17. september 2010). «TV 2-journalist kastet på glattcelle og siktet etter opptøyer i Sverige». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 27. august 2020.
  8. ↑ Andersen, Øystein (21. september 2010). «TV 2 går til retten for å få tilbake beslagte opptak». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 5. november 2020.
  9. ↑ AS, TV 2. «Disse bildene sendte Tommy i kasjotten». TV 2 (på norsk). Arkivert fra originalen 11. mars 2016. Besøkt 5. november 2020.
  10. 1 2 «Gullruten – årets vinnere». rushprint. 12. mai 2010. Besøkt 10. april 2026.
  11. 1 2 «Se vinnerne av Gullruten 2012 her». nrk.no. 12. mai 2012. Besøkt 11. april 2026.
  12. 1 2 «Hyllet av rørt fyrst Albert». vg.no. 17. juni 2012. Besøkt 12. april 2026.
  13. 1 2 «Gullruten til Ellen D. Petersen og Pål Sverre Hagen». rushprint.no. 13. mai 2017. Besøkt 12. april 2026.
  14. ↑ «Morten Traavik bryter samarbeidet med Nord-Korea: - Jeg har fått drapstrusler fra min beste nordkoreanske venn». www.dagbladet.no. 7. september 2017. Besøkt 30. mars 2025.
  15. ↑ «The Film». Liberation Day (på engelsk). Besøkt 5. november 2020.
  16. ↑ Marshall, Alex (11. desember 2018). «This Provocative Band Played North Korea. Now They’ve Made an Album About It.». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 27. august 2020.
  17. ↑ «The art of disruption in the world’s most closed regime · MTR». MTR (på engelsk). 19. mars 2019. Besøkt 5. november 2020.
  18. 1 2 «Årets prisvinnere på HUMAN idff». humanfilm.no. 2. mars 2019. Besøkt 27. august 2020.
  19. 1 2 Pham, Annika (7. mars 2025). «NATO Behind-the-Scenes Doc ‘Facing War’ Boarded by Cat&Docs: ‘It’s Like a Big Family and Most Families Are Dysfunctional,’ Director Says (EXCLUSIVE)». Variety (på engelsk). Besøkt 30. mars 2025.
  20. 1 2 ««Elskling» blei årets film». nrk.no. 16. august 2025. Besøkt 12. april 2026.
  21. 1 2 «Vinnerne av Gullrutens fagpriser». rushprint.no. 23. april 2026. Besøkt 24. april 2026.
  22. ↑ «Sykkeldrømmen». (Web Archive) TV 2 Sumo. Arkivert fra originalen 20. november 2009. Besøkt 5. november 2020.
  23. ↑ Barraclough, Leo (6. februar 2025). «‘Facing War,’ Documentary on Former NATO Chief Jens Stoltenberg, to Open CPH:DOX». Variety (på engelsk). Besøkt 30. mars 2025.
  24. ↑ ««Petter uteligger» vant publikumsprisen: –⁠ Jeg blir veldig rørt». vg.no. 14. mai 2016. Besøkt 12. april 2026.
  25. ↑ «Disse kan vinne årets første Gullruter». kampanje.com. 6. april 2016. Besøkt 12. april 2026.
  26. ↑ «Disse kan vinne Gullrutens fagpris - «Nobel» leder an». kampanje.com. 30. mars 2017. Besøkt 12. april 2026.
  27. ↑ «Gullrutens fagpriser – de nominerte». 22. mars 2018. Besøkt 29. april 2018.
  28. ↑ «Dette er de nominerte til Gullruten 2018». nrk.no. 22. mars 2018. Besøkt 29. april 2018.
  29. ↑ «De nominerte til Gullrutens fagpriser 2020». rushprint.no. 3. juni 2020. Besøkt 15. juni 2020.
  30. ↑ «De nominerte til Gullrutens fagpriser». rushprint.no. 9. april 2022. Besøkt 9. mai 2022.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]