Prevensjon er en fellesbetegnelse for metoder til å hindre graviditet, til tross for samleie.
Prevensjonsmetodene deles gjerne inn i to kategorier, hormonell prevensjon og hormonfrie metoder. Alle prevensjonsmidler har sine fordeler og ulemper. Det ideelle middelet for alle finnes ikke, men felles for alle typene er at de stort sett bidrar til mindre blødning og smerter. For de fleste kan eventuelle bivirkninger oppveie for ønsket om sikker prevensjon.
Kombinasjonspreparater inneholder to hormoner: et østrogen og en variant av kjønnshormonet progesteron, gestagen. Kombinasjonspreparatene omfatter p-piller, p-plaster og p-ring.
Alle former for kombinasjonspreparater kan gi god kontroll over menstruasjonblødninger. De gir også ofte god smertelindring til de som har sterke menstruasjonssmerter.
P-pillen må man huske å ta hver dag, p-plasteret må byttes hver uke, mens p-ringen byttes hver tredje uke.
Kombinasjonspreparatene skal ikke brukes av de som har økt risiko for blodpropp.
Gestagenpreparatene inneholder kun hormonet gestagen og ikke østrogen. Noen kaller også getagenpreparater for østrogenfri prevensjon. Gestagenpreparatene omfatter gestagen p-piller, minipiller, p-stav, hormonspiral og p-sprøyte.
Gestagen p-piller og minipiller inneholder bare gestagen. Mange tror at minipiller og gestagen p-piller er det samme, men minipillen (Conludag) inneholder mindre hormoner enn gestagen p-pillen og må tas på omtrent akkurat samme tidspunkt hver dag. Gestagen p-pillen må tas hver dag og er omtrent like sikker mot graviditet som kombinasjons p-piller.
P-staven settes inn under huden på innsiden av overarmen og varer i tre år. Den frigir litt gestagen hver dag. P-sprøyten er et depotpreparat og må settes på nytt hver hver 12. uke. De aller fleste kan bruke p-stav, mens p-sprøyten anbefales blant annet ikke til de under 18 år.
Det finnes flere forskjellige typer hormonspiraler. De har litt ulik hormonmengde, størrelse og varighet. Den settes inn i livmoren via skjeden og varer i henholdsvis 8, 6, 5 eller 3 år. De aller fleste som har en livmor kan bruke spiral, men det er viktig at man er sikker på at man ikke kan være gravid når den settes inn.
LARC står for Long Acting Reversible Contraception, som betyr langtidsvirkende reversibel prevensjon på norsk. Gruppen omfatter kobberspiral, hormonspiral og p-stav. Sikkerheten for disse midlene er høy, fordi muligheten for brukersvikt er så godt som eliminert. Studier viser at brukere av langtidsvirkende prevensjon er mer fornøyd enn andre prevensjonsbrukere.
Hormonfri prevensjon omfatter alle metoder for å forhindre graviditet som ikke inneholder hormoner. Den sikreste av disse metodene er kobbberspiralen, som settes inn i livmoren på samme måte som en hormonspiral. Ellers finnes kondom, pessar og mindre sikre metoder som «å hoppe av i svingen» eller fertilitetsovervåkning.
Kobberspiralen settes inn i livmoren på samme måte som en hormonspiral, det vil si via skjeden under en gynekologisk undersøkelse. Den kan brukes av alle med livmor, men anbefales ikke for de som har store eller smertefulle menstruasjoner. Dette er fordi kobberspiralen kan gi økte blødninger og smerter hos omtrent halvparten av dem som bruker det.
Kondom er foreløpig det eneste prevensjonsmiddelet for personer med penis. Kondom er også det eneste prevensjonsmiddel som beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner.
Det finnes flere ulike metoder for å overvåke sin fertilitet: kalendermetoden, symptommetoden og temperaturmetoden. Metodene kalles også naturlige prevensjonsmetoder.
Fertilitetsovervåkning dreier seg om å finne såkalte «sikre perioder». De baseres på at man kan ha samleie uten befruktning i visse deler av menstruasjonssyklus. Hver for seg har de lav sikkerhet, men om man kombinerer dem, øker sikkerheten. Disse metodene krever mye av brukere og kan være kompliserte å lære seg.
Avbrutt samleie betyr å trekke penis ut av skjeden umiddelbart før sædavgang. Det kalles derfor også å «hoppe av i svingen». Det krever atskillig oppmerksomhet og evne til å reagere i det riktige øyeblikket, og metoden regnes for å være svært usikker. Såkalt pre-ejakulat, det vil si væske som kan komme ut av penis i forkant av sædutløsningen, kan i noen tilfeller inneholde sædceller. Likevel har metoden vært mye brukt gjennom historien.
Avholdenhet er den eneste metoden som er 100% sikker mot graviditet. Metoden har trolig spilt en ganske stor rolle som ledd i prevensjonen, særlig før de moderne prevensjonsmidlene ble tilgjengelig.
Prevensjon har vært praktisert langt tilbake i historien, sannsynligvis siden mennesket ble klar over sammenhengen mellom samleie og befruktning. Mange ulike midler og metoder som har blitt forsøkt som prevensjon. Teknisk utforming, pålitelighet og risiko for farlige bivirkninger har variert mye. Noen eksempel er langvarig amming, avbrutt samleie, skylling av skjeden etter samleie, ulike remedier til innføring i skjeden, og kondomer laget av dyretarmer.
Kondom og pessar kom med moderne gummiteknologi på 1900-tallet. «Sikre perioder» kom med oppdagelsen av eggløsningen omtrent på samme tid. Spiraler ble laget av sølv og silke i 1920-årene. Metoden ble gjenoppdaget i slutten av 1950-årene, men spiralen ble da laget av plast. I 1970-årene kom kobberspiralen og i 1990-årene hormonspiralen. P-pillen ble utprøvd i stor skala første gang 1956, ble registrert i Norge 1963, og ble tillatt som prevensjonsmiddel først i 1967.
Tilgangen til å bruke prevensjon har gjennom tidene støtt på mange hindringer. Blant annet har religion, normer og holdninger vært delaktig i motstand mot utvikling og tilgjengelighet av prevensjon. Annonsering og salg av prevensjon har også kunne ført til strafferettslig ansvar.
Tanken om at det er ethvert individs grunnleggende rett selv å bestemme hvor mange barn de skal sette til verden, er relativt ny. Det samme gjelder myndighetenes medvirkning til veiledning og rådgivning om personlig bruk av prevensjon.
Moderne prevensjon har, sammen med svangerskapsavbrudd ved uønsket graviditet, muliggjort full styring av fertilitet og familieplanlegging.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.