spondylose

Spondylotiske forandringer kan sees på røntgen, MR eller CT. MR er imidlertid mest følsomt.

De aller fleste får spondylose i nakken og korsryggen i løpet av livet. Forekomsten stiger bratt med alder og varierer noe med definisjon av tilstanden. Fra 60-årsalder har omkring 85 prosent spondyloseforandringer.

Alder er den klart største risikofaktoren, og spondylose kan sees på som en normal del av aldringsprosessen. Genetiske faktorer har også stor betydning, og hvor tidlig man utvikler spondyloseforandringer er dermed ofte arvelig. Har man artroseforandringer i andre ledd, har man også oftere spondyloseforandringer i ryggsøylen. Overvekt, røyking og sykdommer som osteoporose, skoliose eller artrittsykdommer er også assosiert med økt risiko.

Tilstanden forklares ofte som slitasje (slitasjegikt), og det er lett å tenke seg at tunge belastninger skulle gi økt risiko. Slitesjegikt er imidlertid ikke en særlig presis betegnelse på tilstanden, da spondylose sjelden kan forklares med belastningsskader eller slitasje. Alder og genetikk er de dominerende risikofaktorene, og i bildediagnostiske studier av asymptomatiske finner man ingen økt forekomst av spondylose hos personer med tunge yrker. I studier av symptomatiske finner man imidlertid ofte en viss økt forekomst i fysisk tunge yrker. Dette kan kanskje forklares av at tunge yrker gjør at spondyloseforandringer oftere fører til plager, og dermed blir det oftere diagnostisert. Det er altså noe uklart hvilken rolle slitasje spiller for utvikling av slitasjegikt.

En lang rekke spondylotiske forandringer kan sees ved bildediagnostikk, og det er vanskelig å definere en grense mellom normale aldersforandringer og sykdom. Endringer i mellomvirvelskivenes vanninnhold og høyde, tap av brusk i virvlenes endeplater, endringer av mikrostruktur i virvlene (sklerose), såkalt Modic-forandringer sees i tilknytning til mellomvirvelskivene. Kombinasjoner av beinpåleiringer (osteofytter), skivebukninger, vekst av slitte fasettledd, fortykkelse av ligamenter, cystedannelser på leddkapsler og ligamenter bidrar til at det blir trangere i spinalkanalen eller nerverotkanaler. Glidninger (degenerativ spondylolistese) og skjevheter (degenerativ skoliose) kan også oppstå.

Tilstanden gir oftest ingen symptomer. Det er noe sprik i litteraturen, men mange studier viser ingen sikker eller kun svak sammenheng mellom smerter i korsryggen og spondyloseforandringer.

Spondylose gjør imidlertid at det blir trangere for nerver og ryggmarg og øker dermed risiko for symptomer fra spinal stenose og symptomer fra skiveprolaps.

Spondylose kan ikke kureres. Medikamenter, fysioterapi, manuellterapi eller treningsprogram har ingen dokumentert effekt på utvikling av spondyloseforandringene. Medikamenter og trening kan imidlertid lindre smerter, selv om spondyloseforandringene ikke nødvendigvis er årsaken til smertene. Behandling for øvrig avhenger av om pasienten har symptomer fra skiveprolaps eller spinal stenose.

• artrose
• uncovertebralartrose
• revmatologi
• spinal stenose
• skiveprolaps