Logg inn eller registrer deg☞

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

EM i fotball – menn

Versj. 104
Denne versjonen ble publisert av Åsmund Gram Dokka 7. oktober 2025. Artikkelen endret 36 tegn fra forrige versjon.

EM i fotball for herrer er et mesterskap for europeiske landslag. Turneringen arrangeres av det europeiske fotballforbundet UEFA. EM ble første gang arrangert i 1960 og blir vanligvis avholdt hvert fjerde år. Turneringen er arrangert 17 ganger fra 1960 til og med 2024.

Etter kvalifiseringsspill, deltar 24 land i en sluttspill-turnering, der europamesteren kåres. Spania har vunnet mesterskapet fire ganger, som er rekord. Norge har kvalifisert seg til sluttspillet én gang, i 2000.

Initiativtakeren til fotball-EM var franskmannen Henri Delaunay (1883–1955). Han var generalsekretær i det franske fotballforbundet, medlem av styret i FIFA i 1920-årene og generalsekretær i UEFA fra 1954 til 1955. Pokalen det kjempes om, er oppkalt etter Henri Delaunay.

Les mer om fotball-EM for kvinner

Organisering

For å komme til Europamesterskapet i fotball, hvor en europamester kåres, må landslagene spille kvalifisering. EM-kvalifiseringen er organisert som gruppespill.

I kvalifiseringen til EM i 2024 deltok 53 landslag fordelt på 10 grupper. 7 grupper besto av 5 lag og 3 grupper med 6 lag. Alle landslagene i samme gruppe møtte hverandre to ganger, i én hjemme- og én bortekamp. Gruppevinner og gruppetoer ble automatisk kvalifisert for EM, som utgjorde 20 lag. I tillegg var det 3 landslag som kvalifiserte seg til EM gjennom spill i UEFA Nations League. Landslagene til land som arrangerer EM, er direkte kvalifisert til mesterskapet og er ikke med i kvalifiseringen. Til sammen utgjorde dette 24 lag.

EM starter som et gruppespill der 24 lag er fordelt på 6 grupper, der alle lagene i gruppen spiller mot hverandre. De to beste lagene (gruppevinner og gruppetoer) går direkte til sluttspillet. I tillegg er de fire beste treerne kvalifisert. Dette utgjør til sammen 16 lag.

Etter gruppespillet er det cupspill, der taperlaget går ut av mesterskapet. Først åttedelsfinaler (16 lag), kvartfinaler (8 lag), semifinaler (4 lag) og finale (2 lag). Vinneren av finalen blir europamester. Bronsefinale mellom taperlagene i semifinalen benyttes ikke lenger i EM.

EM kvalifiseringen i 1960 besto av 17 lag. I kvalifiseringen ble det spilt åttedelsfinaler og kvartfinaler. Fire lag gikk videre til mesterskapet, som ble arrangert i Frankrike. Her ble det spilt semifinaler, finale og bronsefinale. Mesterskapet i 1964 ble organisert på tilnærmet samme måte som i 1960.

Til EM i 1968 ble det for første gang innført gruppespill i kvalifiseringen. Deretter var det som årene før.

I 1968-mesterskapet, som fant sted i Italia, var det kvalifisert fire lag som spilte semifinaler, finale og bronsefinale. EM i 1972 og 1976 bygde på det samme prinsippet som i 1968.

I 1980 ble EM utvidet til åtte lag. For første gang ble vertsnasjonen direkte kvalifisert, i tillegg til de sju gruppevinnerne i EM-kvalifiseringen. De åtte lagene ble delt i to grupper à fire nasjoner. Gruppevinnerne gikk til finale, mens toerne spilte bronsefinale, den hittil siste i EM-historien.

I 1984 var det igjen to grupper i EM. Vinneren av gruppe 1 og toeren i gruppe 2 møttes i semifinale. Det samme gjorde vinneren av gruppe 2 og toeren i gruppe 1. Dette konseptet ble gjentatt i 1988 og 1992.

I 1996 ble fotball-EM utvidet til 16 lag fordelt på 4 grupper. En årsak til utvidelsen av antall lag var flere UEFA-medlemmer etter oppløsningen av blant annet Jugoslavia tidlig på 1990-tallet.

I 2016 ble EM utvidet til 24 lag, noe som også gjaldt for EM i 2021 og i 2024.

Historien

På et styremøte i FIFA 5. februar 1927 foreslo generalsekretæren i det franske fotballforbundet, Henri Delaunay, å opprette et europeisk mesterskap i fotball som skulle foregå annethvert år. Forslaget fikk verbal støtte, men ble i praksis vanskelig å gjennomføre. Årsaken var at det samtidig ble vedtatt å opprette et verdensmesterskap i fotball som skulle foregå hvert fjerde år – også dette på forslag fra Delaunay og FIFA-presidenten Jules Rimet.

Fotball-VM ble første gang arrangert i 1930 i Uruguay. Imidlertid var det andre i FIFA-ledelsen som ikke ville gi opp tanken om en europeisk nasjonsturnering, og da et europamesterskap initiert av FIFA ikke ble vedtatt, tok Østerrikes landslagstrener Hugo Meisl (1881–1937) initiativet til en turnering for land i Sentral-Europa, kalt Den sentraleuropeiske internasjonale nasjonscupen, også benevnt som Švehla Cup. Švehla Cup var oppkalt etter den tsjekkoslovakiske statsministeren Antonín Švehla (1873–1933), som donerte pokalen til turneringen. Fra starten i 1927 deltok fem land: Italia, Sveits, Tsjekkoslovakia, Ungarn og Østerrike. I den siste turneringen, fra 1955 til 1960, deltok også Jugoslavia. Etter andre verdenskrig ble cupen kalt Dr. Gerö Cup, til ære for den østerrikske fotballpresidenten og senere første visepresidenten i UEFA, Josef Gerö (1896–1954). Turneringen regnes som forløperen til fotball-EM.

Da Henri Delaunay, som hadde foreslått et EM i 1927, ble generalsekretær ved opprettelsen av UEFA i 1954, fikk han umiddelbart støtte for forslaget om et europamesterskap fra sentrale personer i organisasjonen, blant andre UEFA-presidenten, danske Ebbe Schwartz (1901–1964). På et møte i Stockholm 8. juni 1958, to dager før VM i fotball i Sverige, stadfestet UEFA vedtaket fra 1954 om å arrangere EM i fotball, med kvalifisering i 1958–1959 og sluttspill i 1960.

Henri Delaunay fikk ikke oppleve dette. Han døde i 1955. Men som honnør til ham som hadde foreslått et EM i fotball, fikk han pokalen oppkalt etter seg.

Vedtaket om å arrangere EM var kontroversielt, og store fotballnasjoner som England, Nederland, Italia og Vest-Tyskland avsto fra å delta i 1960, Vest-Tyskland også i 1964.

I 1960 og 1964 het turneringen Den europeiske nasjonscupen (European Nations' Cup) og fra 1968 Europamesterskapet i fotball (UEFA European Championship). I 1972 fikk turneringen internasjonalt kallenavnet Euro med årstallet etter, Euro 72 og så videre, fra år 2000 med fire siffer.

Mesterskapets toppskårer

Cristiano Ronaldo er EMs toppskårer gjennom tidene med 14 mål. Nærmest kommer Michel Platini med 9 mål, Alan Shearer og Antoine Griezmann med 7 hver. Under EM i 2024 satte Cristiano Ronaldo rekord da han deltok i sitt sjette mesterskap.

Norges landslag

Norge har vært med i alle kvalifiseringer og var én av 17 nasjoner som deltok i den første kvalifiseringen til EM i 1960. Landslaget, under ledelse av Nils Johan Semb, kvalifiserte seg til mesterskapet i 2000 som ble arrangert i Nederland og Belgia. Norge vant sin første kamp i gruppespillet mot Spania etter en skåring av Steffen Iversen. I den andre kampen tapte Norge for Jugoslavia, men ville med seier mot Slovenia gå videre til sluttspillet. Norge spilte 0–0 mot Slovenia og ble slått ut av mesterskapet da Spania snudde sitt oppgjør til 4–3-seier på dramatisk vis mot Jugoslavia.

Mesterskap og vinnere

Tyskland/Vest-Tyskland har spilt flest finaler (6). Tyskland er også det landslaget som har deltatt flest ganger i sluttspillet med 14. Spania har flest seiere med fire.

  • Europamester: Spania
  • Semifinaler: Sovjetunionen–Danmark 3–0, Spania–Ungarn, 2–1 (e.e.o.)
  • Finale: Spania–Sovjetunionen 2–1
  • Europamester: Italia
  • Semifinaler: Jugoslavia–England 1–0, Italia–Sovjetunionen 0–0 (e.e.o.), Italia videre på myntkast
  • Finale 1: Italia–Jugoslavia 1–1
  • Omkamp: Italia–Jugoslavia 2–0
  • Mester: Vest-Tyskland
  • Semifinaler: Vest-Tyskland–Belgia 2–1, Sovjetunionen–Ungarn 1–0
  • Finale: Vest-Tyskland–Sovjetunionen 3–0
  • Europamester: Tsjekkoslovakia
  • Semifinaler: Vest-Tyskland–Jugoslavia 4–2 (e.e.o.), Tsjekkoslovakia–Nederland 3–1 (e.e.o.)
  • Finale: Tsjekkoslovakia–Vest-Tyskland 2–2 (e.e.o.), 5–3 på straffer.
  • Europamester: Vest-Tyskland
  • Semifinaler ble ikke spilt. De to gruppevinnerne gikk direkte til finale.
  • Finale: Vest-Tyskland–Belgia 2–1
  • Europamester: Frankrike
  • Semifinaler: Frankrike–Portugal 3–2 (e.e.o.), Spania–Danmark 1–1 (e.e.o.), Spania videre med 5–4 på straffer
  • Finale: Frankrike–Spania 2–0
  • Europamester: Nederland
  • Semifinaler: Sovjetunionen–Italia 2–0, Nederland–Vest-Tyskland 2–0
  • Finale: Nederland–Sovjetunionen 2–0
  • Europamester: Danmark
  • Semifinaler: Tyskland–Sverige 3–2, Danmark–Nederland 2–2 (e.e.o.), Danmark videre med 5–4 på straffer
  • Finale: Danmark–Tyskland 2–0
  • Europamester: Tyskland
  • Semifinaler: Tyskland–England 1–1 (e.e.o.), Tyskland videre med 6–5 på straffer, Tsjekkia–Frankrike 0–0, Tsjekkia videre med 6–5 på straffer
  • Finale: Tyskland–Tsjekkia 2–1 (golden goal)
  • Europamester: Frankrike
  • Semifinaler: Frankrike–Portugal 2–1 (e.e.o), Italia–Nederland 0–0 (e.e.o.), Italia videre med 3–1 på straffer
  • Finale: Frankrike–Italia 2–1 (golden goal)
  • Europamester: Hellas
  • Semifinaler: Portugal–Nederland 2–1, Hellas-Tsjekkia 1–0 (e.e.o.)
  • Finale: Hellas–Portugal 1–0
  • Europamester: Spania
  • Semifinaler: Tyskland–Tyrkia 3–2, Spania–Italia 0–0 (e.e.o.). Spania videre med 4–2 på straffer
  • Finale: Spania–Tyskland 1–0
  • Europamester: Spania
  • Semifinaler: Spania–Portugal 0–0 (e.e.o.). Spania videre med videre med 4–2 på straffer, Italia–Tyskland 2–1
  • Finale: Spania–Italia 4–0
  • Europamester: Portugal
  • Semifinaler: Portugal–Wales 2–0, Frankrike–Tyskland 2–0
  • Finale: Portugal–Frankrike 1–0 (e.e.o.)
  • Europamester: Italia
  • Semifinaler: Italia–Spania 1–1 (e.e.o.). Italia videre med 4–2 på straffer, England–Danmark 2–1 (e.e.o.)
  • Finale: Italia–England 1–1 (e.e.o), 3–2 på straffer
  • Turneringen ble utsatt fra 2020 på grunn av koronapandemien.
  • Europamester: Spania
  • Semifinaler: Spania – Frankrike 2–1, Nederland – England, 1–2
  • Finale: Spania – England 2–1
  • Spania (4): 1964, 2008, 2012, 2024
  • Tyskland/Vest-Tyskland (3): 1972, 1980, 1996
  • Italia (2): 1968, 2021
  • Frankrike (2): 1984, 2000
  • Sovjetunionen (1): 1960
  • Tsjekkoslovakia (1): 1976
  • Nederland (1): 1988
  • Danmark (1): 1992
  • Hellas (1): 2004
  • Portugal (1): 2016

Les mer i Store norske leksikon