Delkredere er et juridisk og økonomisk uttrykk som betyr at en mellommann overtar ansvaret og står som garantist for at en tredjeperson oppfyller sine økonomiske forpliktelser.
Uttrykket brukes særlig i handelsrettslig sammenheng. Når en mellommann (for eksempel en handelsagent eller en kommisjonær) «står delkredere» overfor sin oppdragsgiver (selgeren, for eksempel en vareeier), tar mellommannen på seg den økonomiske risikoen dersom kjøperen ikke betaler i rette tid. Hvis kunden misligholder betalingen, plikter mellommannen å dekke tapet.
I moderne forretningsspråk brukes begrepet i mindre grad i dagligtalen, hvor man i stedet ofte snakker om betalingsgaranti, selvskyldnergaranti eller kredittrisiko. I regnskapsrettslig sammenheng kan ordet også referere til en delkredereavsetning, som er en regnskapsmessig avsetning for forventet tap på kundefordringer.
Rettslig grunnlag og provisjon
Regler om delkredere finnes blant annet i Lov om kommisjon (kommisjonsloven). Siden en slik garanti innebærer en betydelig økt kredittrisiko for mellommannen, gir lovgivningen og avtalepraksis vanligvis rett til en særskilt godtgjørelse for risikoen. Dette kalles en delkredereprovisjon.
