«Kaka»
Alf Werner Martinsen var en norsk landslagsspiller i fotball, som senere ble trener. Martinsen hadde posisjonen forward/spiss og spilte på det norske landslaget som tok OL-bronse i Berlin i 1936.
Martinsen var også del av den norske troppen til VM i Frankrike i 1938, men var blant dem som var hjemmeværende reserver og reiste aldri til Frankrike.
Som spiller var lille og tette Martinsen kjent for sitt taktskifte, hvor han med sitt lave tyngdepunkt og kjappe steg kunne sette fart mot mål og skyte. Han var teknisk god med et stort repertoar av finter, samtidig som han var flink til å finne rom for sine medspillere, ofte i form av målgivende pasninger. Til tross for størrelsen var han med sin spenst også god med hodet.
Martinsen debuterte for A-laget til Lillestrøm Sportsklubb (LSK) i slutten av 1920-årene, men meldte overgang til arbeideridrettsklubben Fram Lillestrøm i 1931. Martinsen, som av yrke var industriarbeider, debuterte samme år på AIF-landslaget og fikk etter hvert rykte som AIF-landslagets klart beste spiller. Til sammen spilte han 21 landskamper for AIF og scoret 21 mål.
I OL-sesongen i 1936 gikk han tilbake til Lillestrøm SK og ble tatt ut til det ordinære landslagets siste treningskamp før OL, mot Sverige i Stockholm, der Norge vant 4–3. Martinsen gjorde en stor kamp og ble tatt ut i troppen som skulle representere Norge i OL i Berlin, etter turneringen kalt «bronselaget».
Martinsen spilte fra start i alle Norges kamper under OL, og i innledningskampen mot Tyrkia, der Norge vant 4–0, scoret han to av de fire norske målene. I kvartfinalen mot Tyskland (2–0-seier), semifinalen mot Italia (1–2-tap) og bronsefinalen mot Polen (3–2-seier) var Martinsen en viktig tilrettelegger for flere av de norske målene.
I de to kvalifiseringskampene mot Irland, da Norge tok seg til VM i 1938, scoret Martinsen ett mål i hver av de to kampene, der Norge vant 3–2 på hjemmebane og spilte 3–3 borte. Under selve VM i 1938 var Martinsen skadet, men han var med i den norske VM-troppen som hjemmeværende reserve.
For LSK spilte Martinsen i Norges øverste serie, Norgesserien fra 1937 til 1939. Beste resultat i cupen var kvartfinale i 1938, der LSK tapte 2–4 for Mjøndalen.
Etter andre verdenskrig var Alf Martinsen trener for LSK i to perioder, fra 1947 til 1950 samt i sesongen 1952–1953.
Alf Martinsen fikk kallenavnet «Kaka», fordi han var så glad i kaker.
Martinsen spilte på det norske «bronselaget», som vant bronsemedalje under OL i Berlin i 1936 etter å ha slått Polen 3–2 i bronsefinalen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.