Andreas Aabel debuterte i januar 1930 på Centralteatret i komedien Den kjære familie av Gustav Essmann. Debuten ble registrert som en kjærkommen sjarmtilførsel til norsk teater, og det ble ikke regnet som noe minus at debutanten lignet sin populære far (Hauk Aabel).
Etter en variert læretid ved Den Nationale Scene i 1931–1934 kom Aabel til Nationaltheatret, der han i tillegg til å arve sin fars roller – som Henrik Meisel i Den spanske flue og fangevokteren i Flaggermusen – kom til å appellere sterkt i norske samtidsroller, som Rikard i Johan Borgens Kontorsjef Lie og Egil i Finn Bøs I moralens navn. Det muntre, ironiske vidd lå også naturlig for ham, og typiske roller i så henseende var Jakob i Ludvig Holbergs Erasmus Montanus og Jesper i Wessels Kierlighed uden Strømper. Han var også med i Nationaltheatrets første oppsetning av Nordahl Griegs Vår ære og vår makt.
Fra 1942 spilte Andreas Aabel i flere revyer og var aktiv ved både Edderkoppen Teater og Chat Noir gjennom flere sesonger. På Chat Noir var han også medforfatter til to revyer, og i 1944 var han sammen med Einar Sissener librettoansvarlig for den norske operetten Tre gamle jomfruer, med musikk av Sverre Bergh. Operetten ble oppført på Chat Noir. På Det Nye Teater, fra 1946, gikk Aabel over i karakterfaget og gjorde inntrykk i bl.a. J. B. Priestleys Helt siden paradiset og, kort tid før sin død, i Ernst Orvils Rødt lys.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.