Ernst Glaser

Glaser vokste opp i Tyskland og studerte med R. Müller-Hartmann i Hamburg, Hans Mersmann i Berlin og Karl Andersen i Oslo. I årene 1921–1925 var han elev av den ypperlige fiolinisten Carl Flesch i Berlin. Han debuterte i Hamburg i 1921 og var ansatt som 2. konsertmester ved Städtisches Orchester i Bremen i 1926–1928.

I 1928 ble Glaser 1. konsertmester i Filharmonisk Selskaps Orkester og ble i Norge resten av livet, unntatt tiden i Sverige under andre verdenskrig, og han tilførte FSO kontinuitet ved å bli ved institusjonen til 1969. Senere fikk hans elever Bjarne Larsen, Arne Monn-Iversen og Trond Øyen henholdsvis konsertmester- og 1.-fioliniststillinger i orkesteret.

I tillegg til stillingen som 1. konsertmester i FSO var Glaser også primarius i FSOs strykekvartett i 1928–1956, der blant annet Bjarne Brustad var med. Fra 1958 var Glaser 2. konsertmester, og han startet FSOs meget populære kammerorkester, som han ledet til 1963.

Glaser presenterte seg høsten 1928 med glansnummeret Sibelius’ fiolinkonsert, og hvert år etter dette var han solist i en fiolinkonsert. Han urfremførte en rekke norske verker, blant annet fiolinkonserter av Finn Arnestad, Klaus Egge, Olav Kielland og Fartein Valen, og Bjarne Brustads rapsodi for fiolin og orkester, alle i Oslo og med FSO.

Under verdensmusikkfesten i Amsterdam i 1948 høstet han stor ros fra så vel komponisten som kritikerne for fremføringen av solistpartiet i Valens verk. Han var også solist andre steder i Norge og i tallrike opptredener utenlands, blant annet i Sverige, Danmark, Tyskland og Israel.