Ove Dahl var en norsk botaniker og konservator ved botanisk museum (Naturhistorisk museum) i Oslo fra 1896 til 1922. Som få andre gjennomstreifet Dahl landet på sine botaniske studieferder, og han utgav en lang rekke plantegeografiske arbeider. Han fikk stor betydning for kunnskapen om Norges planteliv ved at han redigerte og fullførte Axel Blytts Haandbog i Norges flora. Han leverte også verdifulle bidrag til botanikkens historie i Norge, blant annet om biskop Gunnerus’ virksomhet.
Ove Dahl
Faktaboks
Ove Dahl
Ove Christian Dahl
- Født
- 17. september 1862, Orkdalsøra
- Død
- 29. januar 1940, Oslo
- Virke
- Botaniker
- Familie
-
Foreldre: Handelsmann Hans Peter Dahl (1813–67) og Christiane Scherving Bech (1834–1910).
Ugift.
Botanikere på sopptur i Bærum, 1897
Asta Lundell, Ove Dahl, Axel Blytt og Thekla Resvoll
Av
Carl Störmer (?)/UiO, Museum for universitets- og vitenskapshistorie 𝒲.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Bakgrunn
Dahl gikk på latinlinjen ved Trondhjems katedralskole og tok examen artium 1880. Deretter studerte han filologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania (Universitetet i Oslo) med embetseksamen 1886. Inspirert av professor Sophus Bugge studerte han med hell oldnorsk og fikk 1888 «Accessit» for en avhandling om språket i Gammelnorsk homiliebok. Etter et årsvikariat som lærer ved Hønefoss kommunale middelskole, en jobb han mistrivdes i, vendte han seg for alvor til botanikken. Hans mor og en tante hadde vakt interessen for plantelivet. Allerede i studietiden hadde han fulgt professor Axel Blytts botaniske forelesninger og ekskursjoner.
Botanikkhistorie
Dahl arbeidet 1890–92 ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, særlig med resultatene av biskop Johan Ernst Gunnerus’ vidstrakte reisevirksomhet, hans store herbarium og omfattende brevveksling. Dette arbeidet om Gunnerus resulterte i fem grundige publikasjoner, med filologi og realfag i skjønn forening.
Konservator ved botanisk museum
1893 ble Dahl assistent under professor Axel Blytt ved Universitetets Botaniske Museum i Kristiania, og fra 1896 var han konservator samme sted fram til 1922 han ble syk og måtte slutte å arbeide.
Norges Flora
Axel Blytt hadde ved sin død 1898 kommet godt i gang med å utarbeide manuskriptet til sin Haandbog i Norges Flora. Dahl påtok seg å fullføre denne floraen, som ble utgitt 1906. Den ble i en hel menneskealder landets eneste fullstendige vitenskapelige floraverk, før professor Rolf Nordhagen (1940) og førstekonservator Johannes Lid (1944) publiserte hver sin norske flora.
Feltarbeid og norsk plantegeografi
Dahls betydning for norsk floristikk og plantegeografi er stor. Hans maurflittige, utholdende og nøysomme feltarbeid gjennom mange år både i sør og nord, i lavlandet og på fjellet, har i vesentlig grad utvidet kunnskapen om Norges planteliv. Ved å samle og presse tallrike planter har Dahl beriket universitetsherbariet i Oslo med førstegangsfunn i Norge og store innsamlinger av vanligere arter, alt som belegg for forekomstene. Mange av hans alltid pålitelige feltobservasjoner står på trykk i større eller mindre avhandlinger, som dermed har varig verdi for norsk plantegeografi. Av disse må nevnes hans store arbeider over floraen i Ryfylke (1906–1907) og Helgeland (1912–1915) og Finnmark (1934).
Finnmarks flora
Etter mangeårige feltstudier i Finnmark rakk ikke Dahl å skrive ferdig en stor avhandling om reisene før han i 1922 ble innlagt på Gaustad sykehus, hvor han bodde til han gikk bort. Men Holmboe og Lid fullførte den alminnelige delen, som ble trykt 1934, et verk på 430 sider og 17 plansjer. Verkets spesielle del, trolig dobbelt så stor som den trykte delen, vil vel aldri bli publisert. Manuskriptet oppbevares på Botanisk Museum i Oslo.
Karakteristikk og utmerkelser
Dahl var en konsis og nøktern mann, en perfeksjonist i alt han foretok seg, og særlig i det han skrev. Han nøyde seg alltid med å konstatere fakta og unngikk nesten all teoretisering.
Rolf Nordhagen har hedret Dahl ved å oppkalle en valmue fra Finnmark etter ham – Papaver dahlianum. Planten vokser også på Svalbard og har derfor fått det norske navnet svalbardvalmue.
Ove Dahls navn og yrke måtte uunngåelig føre til oppnavn som Norges Blomsterdahl og Blomster-Ove. Nærmere 80 år etter at han arbeidet der, kalles ennå et rom på Botanisk Museum i Oslo for Ove Dahls kontor. Fine minner om en dyktig botaniker.
Utgivelser
Utgitte arbeider (et utvalg)
- Biskop Gunnerus’s virksomhed fornemmelig som botaniker, tilligemed en oversigt over botanikens tilstand i Danmark og Norge indtil hans død, 1–5, i særtrykk av DKNVS Skrifter,1892–1910
- Axel Blytt: Haandbog i Norges Flora.Efter forfatterens død afsluttet og udgivet ved Ove Dahl, 1906
- Botaniske undersøgelser i indre Ryfylke, i Videnskaps-selskabets Forhandlinger.,1906 nr. 3, s. 1–36, 1906, og 1907 nr. 4, s. 1–58, 1907
- Botaniske undersøkelser i Helgeland, i Videnskaps-selskabets Skrifter.I 1911 nr. 6, s. 1–221, 1912, og 1914 nr. 4, s. 1–184, 1915
- Floraen i Finnmark fylke, i Nyt Magasin for Naturvidenskaberne, bind. 69, 1934, s. 1–430
Ikke utgitte arbeider
- Manuskript i Botanisk Museum, Oslo
- håndskrevne etiketter i Universitetsherbariet, UiO
Litteratur
- H. H. Gran: biografi i Norsk biografisk leksikon,bind. 3, 1926
- J. Holmboe: Konservator Ove Dahl 1862–1940,i Nyt Magasin for Naturvidenskaberne, bind. 82, s. 1–8, 1941
- d.s.: Minnetale over konservator Ove Dahl,i DNVA Årbok1941, s. 35–40, 1941
Portretter
- Foto i J. Holmboe: Minnetale (se Kilder)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.