Peder Wright Cappelen

Faktaboks

Peder Wright Cappelen
Født
18. januar 1931, Bærum
Død
4. januar 1992, «Løkka» på Tanum i Bærum
Virke
Forfatter og forlegger
Familie

Foreldre: Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1891–1982) og Ragni Holm Johannessen (1901–1983).

Gift 1) 5.6.1955 med kunsthistoriker Tone Wikborg (3.7.1930–), datter av høyesterettsadvokat Erling Wikborg (1894–1992) og Dagny Dahll (1898–1980), ekteskapet oppløst 1966; 2) 12.2.1966 med skuespiller Kari Simonsen (1937–).

Peder Wright Cappelen var en norsk forfatter og forlegger. Han skrev en rekke epistler og skisser om jakt, fiske og naturopplevelser, der han utviklet et finstemt prosalyrisk språk hvor naturskildringene farges av motiver fra myter og eventyr. Som skjønnlitterær forfatter var han først og fremst dramatiker.

Peder W Cappelen
Av /NTB ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Peder Wright Cappelen var en norsk forfatter og forlegger. Han var Norges mest produktive dramatiker fra 1960-tallet til 1980-tallet og gjorde seg bemerket med sine naturskildringer. Som forlegger utgav han blant andre Kjell Aukrust og Marcel Proust.

Sentralt i Cappelens dramatiske forfatterskap står de historiske skuespillene skrevet til oppførelse i borggården på Akershus festning: Lucie, jomfru til Austråt (1980), Dyveke, duen på Akershus (1982), Knut Alvsson (1984) og Eufemia-natten (1986).

Cappelen ble tildelt Ibsenprisen i 1987, der juryen pekte på hans posisjon som en særnorsk dramatiker.

Bakgrunn og utdannelse

Cappelen vokste opp tett inntil Vestmarka på den 200 år gamle Bjerke gård i Bærum, der faren – tredje generasjon i Cappelens forlag – hadde skapt et unikt og raust miljø hvor kjente kunstnere og forfattere og kulturpersonligheter gikk ut og inn. Huset var dekket med bilder av Norges største kunstnere, først og fremst Edvard Munch, med over hundre arbeider.

Etter examen artium og studentlinjen på Oslo Handelsgymnasium dro Cappelen til Tyskland, Storbritannia og Sverige for å studere forlag, og til Frankrike, der han skulle lære kulturspråket fransk. Frankrike preget Cappelen mest, og han holdt fast ved fransk kultur og litteratur hele livet.

Forlegger

Cappelen overtok det lille Helge Erichsens Forlag i Oslo i 1958 og begynte straks å utgi små billigbøker – «Glade historier» – fra alle landets kanter. Han trykte også nye opplag av forlagets tidligere suksesser, blant annet Øvre Richter Frichs bøker om Jonas Fjeld.

Snart fikk Cappelen kontakt med Kjell Aukrust, som debuterte med den første av bøkene om Simen, og ble forlagets stjerneforfatter. Liv Ullmanns to memoarbøker utgav han også.

Som en hyllest til sin studietid i Frankrike tok han i 1963 det store løftet å utgi første bind av Marcel Prousts store romanverk På sporet av den tapte tid, oversatt av Anne-Lisa Amadou – noe intet norsk forlag inntil da hadde våget å gå løs på.

Forfatterskap

Prosa

I Dagbladet hadde Cappelen en serie lørdagsartikler fra Flyndrefjord ved Eftang, med tegninger av Gøsta Hammarlund. De ble i 1960 samlet i debutboken Eventyret ute.

I 1964 utkom Alene med vidda, også med Hammarlunds tegninger. Denne rapporten fra en steinbu langt inne på vidda, mens vinteren går over til vår og alt fødes påny, var det første av mange møter med Cappelens helt spesielle evne til å lytte til naturen rundt seg – og inne i seg selv – og formidle det han hørte i en vâr og fin fortellerstil. Boken ble møtt med stor begeistring av anmelderne. Forfatteren Peder W. Cappelen var blitt dikter, slo de fast.

I Vidda på ny (1974) får man ikke bare en videreføring av mange av hans tanker fra den første boken, men også en erkjennelse av at tiden forandrer mennesket og miljøet, og at mennesket kanskje mister noe underveis. Disse bøkene er, sammen med Vandringer (1968), sentrale i Cappelens forfatterskap. Det samme kan man si om fabelsamlingen Seljefløyten, der den spede, vårlige fløytetonen møter resonans hos både barn og voksne.

Dramatiker

Allerede i 1963 debuterte Peder W. Cappelen som skuespillforfatter med den satiriske musikalen Dikter i ulvepels på Oslo Nye Teater. Og i Tornerose, den sovende skjønnhet – som han vekker opp til dagens samfunn – var kritikerne enstemmige om at stykket var skrevet av en poet.

I årene fremover var det først og fremst som dramatiker han konsentrerte seg, selv om det også kom litterære, lyriske naturskildringer som Høstblad, Fugl i en vår og Sommerfabel, fra Vidda til Skagen – alle med akvareller av Jens Johannessen.

Norges eventyrskatt, myter, norrøne historie og sagaen var kilder Peder W. Cappelen benyttet seg av, blant annet i Lóke, Kark, Trollspill og Hvittenland. I trilogien Lucie, jomfru til Austråt, Dyveke, duen på Akershus og Knut Alvsson – alle fremført under åpen himmel i borggården på Akershus slott av Riksteatret – skapte han et særegent bidrag til norsk teater. Etter Eufemia-natten, fremført på Akershus i 1986, skrev Eilif Straume: «Peder Cappelen har gitt oss en norsk midtsommernattsdrøm». Tradisjonen ble ført videre på Slottsfjellet i Tønsberg i 1990 med En møydom, med over hundre skuespillere på naturscenen.

Cappelen skrev også en rekke eventyrkomedier og dukketeaterstykker. Flere av hans arbeider er blitt fremført av The Delphic Players i Belfast.

Død

Peder Wright Cappelen døde av hjerneblødning 4. januar 1992, knapt 61 år gammel.

Utgivelser

  • Prosa (et utvalg)

  • Eventyret ute, brev fra Flyndrefjord, 1960
  • Alene med Vidda, 1964
  • Seljefløyten, 1966
  • Vandringer, 1968
  • Vidda på ny, 1974
  • Høstblad, 1976
  • Fugl i en vår, 1979
  • Sommerfabel, fra Vidda til Skagen, 1983
  • Goddag, regnbue! Av en isfiskers dagbok, 1991

  • Skuespill (et utvalg)

  • Dikter i ulvepels, 1963
  • Tornerose, den sovende skjønnhet, 1968
  • Lóke, 1972
  • Kark, 1974
  • Trollspill, 1975
  • Kong Sverre, berget og ordet, 1977
  • Manndattera og kjerringdattera, eventyrkomedie, 1977
  • Lucie, jomfru til Austrått, 1980
  • Hvittenland, 1981
  • Dyveke, duen på Akershus, 1982
  • Fugl, 1983
  • Knut Alvsson, 1984
  • Eufemia-natten, 1986
  • En møydom, 1990

Portretter

  • Tegning av Kjell Aukrust; gjengitt i Dagbladet 24.9.1960
  • Tegning av Finn Graff; gjengitt i Morgenposten 22.9.1962
  • Tegning av Randi Monsen; gjengitt i Arbeiderbladet 23.11.1962
  • Tegning av Ulf Aas; gjengitt i Aftenposten. 17.1.1981
  • Gøsta Hammarlund har tegnet P. W. Cappelen flere ganger i Dagbladet

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hennum, Sigurd B.: Peder W. Cappelen i Norsk biografisk leksikon, 2. utgave.

Faktaboks

Peder Wright Cappelen
Historisk befolkningsregister-ID
pc00000002573827

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Norges litteratur 1960–2000

Erik Bjerck Hagen
Professor i litteraturvitenskap, Universitetet i Bergen