Peter Palitzsch

Palitzsch vokste opp i Dresden, hvor han tok examen artium og senere utdannet seg til grafiker. Under andre verdenskrig var han soldat, og etter krigen satt han en periode i krigsfangenskap. Tilbake i Dresden begynte han som dramaturg. I 1948 engasjerte Bertolt Brecht ham som dramaturg ved Berliner Ensemble.

På Berliner Ensemble arbeidet Palitzsch tett sammen med Brecht og med Manfred Wekwerth (1929–2014). Han debuterte som regissør, i tospann med Wekwerth, i 1956 med en oppsetting av John Millington Synges The Playboy of the Western World. To år senere iscenesatte han Brechts Arturo Ui og hans knirkefrie vei til makten både ved teatret i Stuttgart (1958) og på Berliner Ensemble (1959). Den østtyske oppsettingen, med Ekkehard Schall (1930–2005) i hovedrollen, ble en av de store suksessene til Berliner Ensemble. Et gjestespill i Paris i 1960 ble Palitzsch’ internasjonale gjennombrudd.

Fram til Berlinmuren ble reist i 1961 kunne kunstnere i Øst-Tyskland ta oppdrag i Vest-Tyskland. Palitzsch markerte seg i denne perioden også på vesttyske scener som en kjenner av Brechts dramatikk. Han regisserte Brecht-stykker i Stuttgart (Brechts bearbeiding av Christopher Marlows Edward II), Wuppertal (En mann er en mann) og i Ulm (Den kaukasiske kritringen, Det gode mennesket frå Sezuan og Der Prozess der Jeanne d’Arc zu Rouen 1431 ('Prosessen mot Jeanne d'Arc fra Rouen 1431')). Etter at Berlinmuren ble bygget, gjorde Palitzsch det klart at han ikke kom til å returnere til Øst-Tyskland.

I de følgende årene markerte han seg som regissør med blant annet Georg Büchners Dantons død i Stuttgart (1962) og med Brechts Mor Courage (1964) og Herr Puntila og drengen hans (1966) i Köln. Etter hvert ble han en profilert regissør også for tyskspråklig samtidsdramatikk: Martin Walsers Der schwarze Schwan (1965, 'Den svarte svane'), Peter Weiss’ Ransakingen (1965) og Hölderlin (1971) samt Tankred Dorsts Toller (1969).

Palitzsch regisserte flere oppsetninger på Det Norske Teatret. I 1962 satte han opp Den kaukasiske kritringen, i 1964 Herr Puntila og drengen hans og i 1986 Mor Courage. Liv Ullmann spilte Grusje i Den kaukasiske kritringen, datteren til Herr Puntila og hovedrollen i Mor Courage.

Han hadde videre flere engasjement ved Burgtheater i Wien: I 1977 satte han opp Harold Pinters The Homecoming, i 1978 Henrik Ibsens Hedda Gabler, i 1989 Gerhart Hauptmanns Die Ratten ('Rottene') og i 1990 Peter Turrinis Tod und Teufel ('Døden og djevelen').

I 1992, tre år etter Berlinmurens fall, gjenopptok Palitzsch sitt arbeid i Berlin. Sammen med Matthias Langhoff (født 1941), Fritz Marquardt (1928–2014), Heiner Müller og Peter Zadek overtok han ledelsen av Berliner Ensemble fram til 1995.

Palitzsch markerte seg også som filmregissør, primært av teateroppsettinger i studio. Blant hans arbeid i Øst-Tyskland fins Herr Puntila og drengen hans (1957) og, sammen med Manfred Wekwerth, Mor Courage (1961). I Vest-Tyskland regisserte han blant andre Brecht-stykket Der Prozess der Jeanne d’Arc zu Rouen 1431 (1967). I 1971 lagde han filmen Sand, basert på Tankred Dorsts tekst med samme navn.

Palitzsch skrev også teaterstykker, blant andre Drei kurze Texte (mit tödlichem Ausgang) (‘Tre korte tekster (som ender med døden)’), som han selv regisserte i 2003.

• Teater i Tyskland
• teater

• Peter Zadek i Deutsche Biographie
• Oversikt over Palitzsch’ filmer (Filmportal.de)