Petronelle Nielsen

Petronelle Nielsen ble født den 15. mars 1797 på lensmannsgården Stolpestad (nåværende Stolvstad) i Ringsaker. Hun kom fra en velstående familie med tette bånd til de kondisjonerte i Ringsaker og Fåberg. Faren, Ole Nielsen, var opprinnelig husmannssønn, men tok utdanning på kunstnerakademiet i København og ble senere lensmann i Ringsaker. Moren, Anne Røine, kom fra en velstående bondeslekt fra gården Røine i Fåberg. Ole Nielsen og Anne Røine fikk fem barn som levde til voksen alder. Mathea, Petronelle, Grethe Marie, Nicolai og Cathrine Mathilde (Trine). Petronelle var oppkalt etter Ole Nielsens første kone, Alette Petronelle Juell, som døde barnløs i 1790.

Petronelle Nielsen vokste opp på Stolpestad sammen med foreldrene og sine fire søsken. I 1811 overtok Ole Nielsen Røine, etter at Anne Røines eneste bror, Peder, døde i flåteranet i 1807. Noen år senere flyttet Ole Nielsen, Anne Røine og de tre ugifte barna Petronelle, Nikolai og Trine inn på Røine. Ole Nielsens lensmannsplikter og driften av Stoplestad ble overlatt til svigersønnen Ole Ouren, som var gift med Ole Nielsens eldste datter Mathea.

Petronelle Nielsen fikk god utdannelse, spesielt for en kvinne født på slutten av 1700-tallet med en far som opprinnelig var husmannssønn. Hun var svært belest, og nedtegnelsene hennes bærer preg av at hun var godt kjent med samtidens litteratur. Hun spilte flere instrumenter og lærte seg å lese noter. Hun fikk også opplæring i tegning og maling av sin far. Nedtegnelsene hennes er skrevet med latinsk håndskrift. Dette var ikke vanlig i samtiden og kan være et tegn på at Nielsen ønsket å fremstå som nettopp lærd og velutdannet. Et annet eksempel på latinsk håndskrift fra omtrent samme periode er Christiane Korens dagbøker.

Det er Petronelle Nielsen sine følelser som tar størst plass i dagbøkene fra 1824-1830. Spesielt følelsene hun hadde for venninnene sine. Nielsens nedtegnelser er et av de tidligste eksemplene vi har på uttrykk for kjærlighet mellom kvinner i Norge. Hun skrev om hvor mye hun elsket og verdsatte venninnene sine og hun kjente på dyp sorg når hun var borte fra dem.

Det er likevel vanskelig å si om Nielsen var det vi i dag kaller lesbisk. Uttrykk for sterke og ofte romantisk ladede følelser mellom venner av samme kjønn var vanlig blant mennesker fra Nielsens sosiale lag. Dette kom fra romantikkens kulturelle og litterære strømninger, hvor intense følelser og dype vennskap var høyt verdsatt. Det er derfor vanskelig å skille mellom platoniske vennskap og forelskelser og kjærlighetsrelasjoner i denne perioden.

Enkelte sider ved Nielsens liv og nedtegnelser tyder likevel på at hun ikke var interessert i menn, og hun hadde følelser for kvinner som gikk utover det rent platoniske. Hun avslo to ekteskapstilbud og uttrykte at hun ikke var «skikket» til ekteskap. Det kan argumenteres for at forholdet mellom Petronelle Nielsen og Dorthea Wretmann derimot, kan forstås som nettopp et ekteskap. De to delte hjem, økonomi og dagligliv. De tok vare på hverandre og ble forstått som en felles enhet av menneskene rundt dem. I 1855 opprettet Nielsen et testament hvor hun overlot alt hun eide til Wretmann etter sin død. Da Wretmann døde i 1888 ble hun begravet ved siden av Nielsen på Vår Frelsers Gravlund i Christiania.

Nielsen reiste ikke bare på to lengre utenlandsreiser, men reiste også til fots i eget land. Hun regnes som Norges andre kvinnelige fotturist etter Catharine Hermine Kølle. Hun vandret flere ganger mellom Østlandet og Vestlandet for å besøke venner og familie. I nedtegnelsene skrev Nielsen at hun gikk sin siste fottur, til Gausdal, i 1877. Da var hun 80 år gammel.

I likhet med Kølle var også Petronelle Nielsen et tidlig eksempel på en norsk, kvinnelig kunstner. I dagbøkene uttrykte Nielsen at hun var spesielt interessert i landskapsmaling og at hun ønsket å lære å male landskap i oljefarger. Å male landskapsbilder ble ansett som en mannlig kunstart. Landskap var «seriøse» motiver som skulle males at profesjonelle kunstnere. Kvinner hadde ikke tilgang til profesjonell kunstutdanning, men kvinner av Nielsens stand fikk ofte privatundervisning. Nielsen fikk tegne- og maleundervisning av sin far. Det ser ut til at han lærte henne det hun ønsket, for på Røine finnes det en rekke landskapsbilder malt av Petronelle Nielsen.

Petronelle Nielsens arkiv på Nasjonalbiblioteket

Mollerin, Kaja Schjerven, red. Der bor en lengsel i sjelen: Petronelle Nielsens dagbøker og reiseskildringer 1824-1860: Nasjonalbiblioteket, 2025.

Ouren, Henrik Anker. Omkring Røine. Trondhjem, 1926.

Skjoldhammer, Tonje Louise. "Romantiske vennskap eller «kaade og vellystige frictioner»?: Kjærlighet og intimitet mellom kvinner i Norge i første halvdel av 1800-tallet." Dr.avh. Universitetet i Bergen, 2026.

Øye, Marie Kløvstad. "Hvem var Petronelle Nielsen?". Ringsaker, Veldre og Brøttum historielag Årbok (2015): 66-78.

Øye, Marie Kløvstad. "Lensmannen og Kunstneren Ole Nielsen." Ringsaker, Veldre og Brøttum historielag Årbok (2014): 60-71.