Av /Norsk Folkemuseum.

Dorká er en saueskinnspels, som også kalles også dork, muoddá og mudd. Dorká er en overdel som er en del av tradisjonell samisk klesdrakt. Dorkáen ble sydd av enten saueskinn eller reinkalvskinn og brukt med pelsen vendt innover. Den har samme grunnsnitt som ytterpelsen pesk (beaska, sys av reinskinn og brukes med pelsen vendt ut). Dorká ble brukt under pesken om vinteren. I de fleste skriftlige kilder står det at pelsen har høy krage både for menn og kvinner.

Faktaboks

Også kjent som

dorka

Dorká ble brukt av menn på fiske til etter andre verdenskrig, men er nå gått ut av bruk. Pesk er ennå i bruk i reindriftsområder, men ikke i like stor grad som tidligere.

For barn – og spesielt i de familiene som ikke hadde råd til å sy pesk – fungerte dorken som det eneste yttertøyet i stedet for pesken. Denne pelsen ble også brukt som ytterpels på kysten og andre steder.

Bakgrunn

Etnologen Knut Kolsrud skriver at sjøsamene i Rognsund på 1700-tallet brukte saueskinnspels som ytterpels istedenfor å bruke pesk. Denne ytterpelsen, «mudde», som han kaller den, var lang og vid og til den brukte en ikke belte. Ordet «mudde» har to forskjellige betydninger; på nordsamisk betyr det en slitt pesk, mens på lulesamisk og sørsamisk betyr det bare pesk. «Mudde» er et «fornorsket» og «forsvensket» ord av lule- og sørsamisk. Når en møter uttrykket i litteraturen, er det ikke sikkert at forfatteren har fått med seg forskjellen mellom det nordsamiske muodda (slitt pesk) og lulesamisk muodda/sørsamisk muadta (pesk). Når Kolsrud bruker denne betegnelsen, kan det virke som han mener pesk. Han skriver at om sommeren brukte sjøsamene en «mudde» (náhkkemuoddá) som var gjort av saueskinn med hårene vendt innover, og denne var kortere enn den vanlige «mudden».

Den samiske læreren og forfatteren Anders Larsen beskrev sjøsamenes liv på 1800-tallet i Kvænangen. Han skilte mellom beaska og muoddá; han skriver at beaska er av reinskinn, mens det med muoddá menes skinnkofte uten hår eller dork av saueskinn.

Utseende

Kolsrud skriver at denne pelsen hadde høy krage og ble dekorert på samme måte som koftekragen, det vil si i sikksakkmønster i kraftige farger. På finpelsen pleide samene å pryde kragen med kråkesølv. Anders Larsen beskriver dekoren slik, i Kvænangen, at det på begge sider av bryståpningen på muoddá, var dekorert med røde klederemser hvor det er skåret ut små firkantede hull slik at kråkesølvet som var lagt under klederemsen kunne skinne gjennom hullet.

Susanne Jannok Porsbo skriver i sin bok Samisk dräktskick i Gällevare, Jukkasjärvi och Karesuando socknar at det var mest reinskinn som ble brukt i disse områdene. Ossian Elgström hevder derimot i sin bok Karesuandolapparna: Etnografiske skisser från Könkämä och lainivuma (1916–1919) at i Karesuando-området brukte kvinnene og jentene dork, eller innerpelsen av geit eller saueskinn. Innerpelsen som mennene brukte, var laget av kalveskinn (miessadat), og som med saueskinn var hårene vendt innover.

Eldre utgaver var dekorert mer enn nyere utgaver, noen har kun åpning til midt på brystet, andre var åpne helt ned. Lukking var ofte med snorer, eller hempe med en knapp av horn eller sølv. I noen kystområder, som blant annet i Øst-Finnmark, var brystet foran på dorká dekt med et stripet bomullsstoff. I Lyngen var ikke dette vanlig.

Kvinnene stod for søm av dorká, de vasket og garvet skinnene, klipte til og sydde sammen med senetråd. Dorká ble renset ved å ligge i snøen på kalde vinterdager, den kunne også bli vasket i sjøen, saltet gjorde at den holdt seg myk. Dorká måtte frysetørkes for å ikke bli stiv.

Noen steder brukte kun mennene dorká, andre steder også kvinnene. I Lyngen brukte både kvinner og menn dorká. Menn brukte den til blant annet fiske. Kvinnene brukte dorká under koften til pent, da var kragen dekorert med kråkesølvdekor. I Alta brukte også begge kjønn lik mudd, den var dekorert med kråkesølv.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kolsrud, Knut 1952: Sjøfinnane i Rognsund. Ein etterrøknad om busetjing og næringsform i ei samisk bygd i Vest-Finnmark. I: 6- Studia Septentrionalia. VI.
  • Larsen, Anders 1979[1949]: Mærrasámiid birra. Tromsø, Tromsø museum.
  • Jannok Porsbo, Susanna 1988: Samisk dräktskikk i Gällivare, Jukkasjärvi och Karesuando socknar. Jokkmokk, Ájtte Förlag.
  • Gry Fors og Ragnhild Enoksen 1991. Vår folkedrakt. Davvi girji o.s. og Sámi Instituhtta,

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg