Røya forekommer i Norge i to hovedtyper: ferskvannsrøye og sjørøye. Ferskvannsrøya lever hele sitt liv i ferskvann og finnes i alle landsdeler. Sjørøye vandrer mellom ferskvann og sjøen, og finnes fra Nordland og nordover. Om ei røye skal vandre til sjøs eller ikke er avhengig av mange faktorer, og alle individer i en sjørøyebestand vandrer ikke til sjøs. Et enkelt individ kan også vandre til sjøs enkelte år, mens den holder seg i ferskvann i andre år. Atferden er det vi kaller plastisk.
Ferskvannsrøya kan forekomme i en rekke ulike former eller typer (noen ganger kalt morfer).
I de fleste innsjøer forekommer vanlig røye (normalrøye), som lever i de øvre vannlag. Der lever den ofte av dyreplankton i frie vannmasser. Ofte kan denne røya forekomme i store antall og være småvokst. Da når de sjelden størrelser over 30 centimeter. Dersom røya ikke har konkurranse fra ørret så finnes den ofte også i strandsonen der den lever av ulike typer bunnlevende virvelløse dyr. Dersom antallet røye ikke blir for høyt kan de nå store størrelser (2-3 kilogram), slik som i mange innsjøer på Finnmarksvidda.
I en del dype innsjøer kan man i tillegg til normalrøya finne en særlig småvokst form av røye. Denne røya har ofte store øyne som en tilpasning til å søke mat i mørket. Denne formen av røye kalles ofte for dypvannsrøye eller dvergrøye. Som navnet sier er de små, vokser langsomt og når sjelden størrelser over 20 centimeter. Ofte gyter dvergrøya og normalrøya på ulike gyteplasser og til ulike tider. Dette betyr at de også er genetisk atskilt. Forekomst av slike par av røyeformer er godt beskrevet blant annet fra Fjellfrøsvatn i Nord-Norge, Vangsvatnet på Voss og i Sirdalsvatn ved Flekkefjord.
Noen ganger er den dyptlevende røya slett ikke liten. Kjente unntak er den dyptlevende gautefisken i Tinnsjø og den storvokste røya som lever dypt i Randsfjorden. Den kalles lokalt for kolmunn og kan nå størrelser rundt ti kilogram. Disse storvokste og dyptlevende røyene lever av annen fisk, og er også ofte kannibaler.
I Tinnsjøen forekommer i tillegg en spesielt dyptlevende dvergform av røye. Denne svært småvokste formen lever på 150-350 meter dyp, og de få individene som er fanget veide kun fra 1-4 gram.
Tinnsjøen er et eksempel på at røye kan forekomme i fra tre til fire ulike former i samme innsjø. Også i Limingen i Trøndelag forekommer det tre ulike former av røye: en normal røye som lever av zooplankton, en dvergform som lever dypt og spiser bunndyr samt en dyptlevende og relativt stor røye som lokalt kalles grårøye på grunn av fargen.
Sjørøya vandrer, som navnet tilsier, til havs for å spise seg stor. Sjørøyer som lever i elver og/eller innsjøer finnes i cirka 100 nord-norske vassdrag, men bestandene er mange steder sårbare. Ungfisken lever i ferskvann i flere år før de gjennomgår en smoltifisering. Denne prosessen gjør at atferd, morfologi og fysiologi endrer seg slik at de er tilpasset et liv i saltvann. Utvandringen skjer på våren. Til forskjell fra laksen, og tildels også sjøørreten, så oppholder sjørøya seg relativt kort i sjøen. De fleste individene kommer tilbake for å overvintre i ferskvann etter fire til seks uker i fjordene. Overvintringen behøver ikke skje i hjemmevassdraget. Etter flere årlige vandringer til og fra sjøen så kjønnsmodnes røya. Da har de en klar tendens til å vandre tilbake til vassdraget de ble født i for selv å gyte.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.