Glycine max, soyabønne. Foto fra: Botanisk hage, Århus, Danmark

Soyabønne er både navnet på en plante i erteblomstfamilien og frøene fra planten. Frøene har et høyt næringsinnhold og blir brukt som mat for mennesker, spesielt som matolje. Soya brukes også som fôr til produksjonsdyr, som kylling, svin og fisk. Planten blir også brukt som råstoff for biodiesel. Søyabønne har en lang historie som kulturplante og er i dag en av de viktigste jordbruksproduktene.

Faktaboks

Uttale

soyabønne

Vitenskapelig navn
Glycine max
Beskrevet av
(L.) Merr.
Årlig global produksjon
371,7 millioner tonn (2021)

Beskrivelse

Søyabønne er en ettårig urt som blir mellom 20 til 60 centimeter høy.

Blomstene er typiske for erteblomstfamilien, tokjønnede blomster der de fem kronbladene danner en fane, vinger og en kjøl. Blomstene er hvite til fiolette og sitter sammen 2 til 35 i en blomsterstand. Det kan være flere blomsterstender på en plante. Soyabønne er i hovedsak selvpollinerende, pollenet i blomsten sitter høyere enn arret og drysser ned på dette.

Fruktene som dannes er belger som inneholder ett til fire frø. Det kan dannes opptil 400 belger på en soyaplante. Frøene kalles soyabønner.

Gjennom røttene danner den bakterieknoller, en symbiose med bakterier som fikserer nitrogen.

Næringsinnhold

Produkter av soya spiller i dag en stor rolle i ernæringen. Over hele verden tas soya i bruk, og i mange land er folk avhengige av soyabønner og andre typer bønner som nøkkelkilder til ernæringen.

De 10 centimeter lange, brunlige og hårete belgene inneholder 2–5 små, ertelignende frø som er meget næringsrike, med gjennomsnittlig 38 prosent protein, 18 prosent olje (fett) og et stort innhold av A-vitaminer og B-vitaminer. Soyabønner er råstoff for soyaolje og soyamel, som ved videreforedling gir svært proteinrike produkter, både som menneskeføde og dyrefôr. Oljen utvinnes ved ekstraksjon, og restene etter oljeutvinningen males til soyamel som brukes i kraftfôrblandinger og utnyttes som husdyrfôr.

Forbruk

Som menneskeføde er soyaplantet særlig utnyttet for sitt innhold av olje. Soyaoljen i raffinert form brukes til koking og steking, til salatdressinger og majones, og den brukes også ved hermetisering av andre matvarer som sardiner. Også bakervarer inneholder svært ofte soyaolje. Soyaprotein har i de senere årene fått stor medisinsk oppmerksomhet på grunn av evnen til å senke nivåene av "dårlig" kolesterol (LDL) hos mennesker.

Genmodifisert soya

En historisk trend har gitt støtet til en helt ny klassifikasjon av soyabønnene som matolje (oil seed commodity). I kjølvannet av de mange nye soyaoljeproduktene kommer genforskningen på markedet med nye produkter hvor genmaterialet i soyaplanten er manipulert for å oppnå "styrte", menneskeskapte egenskaper. I dag består nærmere 90 prosent av alle soyaprodukter på det amerikanske markedet – og en stigende andel av det europeiske – av soya som er genetisk endret. Soya har dermed en av verdens høyeste andeler av genetisk modifiserte planteprodukter. Genetisk modifikasjon av soya startet allerede i 1998. Den egenskap som ble dyrket frem på denne måten, var motstandsdyktighet mot plantevernmiddelet glufosinate ammonium.

Viktig råstoff for dyrefôr

Når oljen filtreres ut og fjernes fra soyabønnene, gjenstår et proteinrikt fiberprodukt. Dette blir i stor utstrekning brukt som råstoff i dyrefôr, spesielt for kyllingkjøttproduksjon og svinekjøttproduksjon verden over. Over halvparten av dette råstoffet har vanligvis vært utnyttet i kyllingproduksjonen, mens cirka 25 prosent brukes i svinekjøttproduksjon. Resten går normalt til fôring av storfe og til industriell fremstilling av mat for kjæledyr. En økende mengde brukes i dag i fiskeoppdrett.

Råstoff for biodiesel

Innhøsting av soyabønner i delstaten Mato Grosso i Brasil

Oljen fra soyabønnene brukes i stadig større utstrekning også industrielt – som råstoff for biodiesel til bilmotorer. Industrielt skjer dette ved at glyserin fjernes fra soyaoljen. Produktet som fremkommer, er fornybart og gir miljømessig renere avgasser enn petroleumsbasert dieselbrennstoff. Tallrike andre industriprodukter som kan inneholde soya inkluderer ulike smøreoljer, rustfjerningsmidler og malingsprodukter, samt et økende antall andre produkter, blant annet i bilindustrien.

Verdensproduksjonen av soya i 2011 var 262 millioner tonn. Over 50 prosent av produksjonen er i dag basert på genmodifiserte sorter (GMO). De største produsentlandene er USA, Brasil, Argentina og Kina.

Produksjon av soya

Global produksjon av soyabønne

tidspunkt tonn
1961 26883158.0
1962 27120148.0
1963 28207071.0
1964 29079547.0
1965 31704923.0
1966 36412918.0
1967 37933319.0
1968 41420481.0
1969 41967347.0
1970 43696887.0
1971 45618769.0
1972 47257207.0
1973 59267889.0
1974 52639832.0
1975 64248541.0
1976 57399226.0
1977 73854802.0
1978 75449966.0
1979 88698341.0
1980 81040368.0
1981 88525040.0
1982 92121684.0
1983 79467061.0
1984 90752915.0
1985 101156845.0
1986 94446350.0
1987 100102463.0
1988 93521958.0
1989 107254261.0
1990 108456443.0
1991 102848965.24
1992 113989217.16
1993 115245084.38
1994 136356260.92
1995 126923581.76
1996 130193237.96
1997 144326264.33
1998 160128821.52
1999 157815478.83
2000 161308383.2
2001 177020742.82
2002 180950733.14
2003 190573528.04
2004 205548134.39
2005 214542760.54
2006 221558922.46
2007 219793074.78
2008 231223484.79
2009 223380801.78
2010 265088428.76
2011 261604942.76
2012 241351400.57
2013 277658288.41
2014 306260567.1
2015 323266190.03
2016 335905761.68
2017 359515842.89
2018 345203256.35
2019 336194001.45
2020 355871646.55
2021 372706079.64
2022 353696966.43
2023 371173609.31
Kilde: FAOSTAT

Årsproduksjon av soya i 1000 tonn i 2003 og 2013

Land 2003 2013
USA 66 781 89 483
Brasil 51 920 81 700
Argentina 34 819 49 306
Kina 15 393 12 500
India 7 819 11 948
Paraguay 4 205 9 086
Canada 2 273 5 199
Uruguay 201 3 200
Ukraina 232 2 774
Bolivia 1 586 2 347
Russland 393 1 636
Sør-Afrika 137 785
Indonesia 672 780
Nigeria 494 600
Verden 190 650 276 406

Kilde FAOSTAT

Historikk

Soyaplanten stammer fra Sørøst-Asia, og i Kina, Japan og Korea har den vært dyrket i 4000 til 5000 år.

Soyabønner kom på markedet i den vestlige verden først på 1900-tallet. Det var en amerikansk kjemiker, George Washington Carver, som i 1904 oppdaget soyabønnenes høye innhold av protein og olje. I dag har over 30 av delstatene i USA en soyaindustri, og USA er blitt verdens ledende soyaproduserende land, med nær 90 millioner tonn soyabønner produsert (2013) på i alt 300 millioner mål (dekar) land.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta dekkfrøingar, blomsterplanter, dekkfrøete planter
Klasse Eudicots tofrøbladete planter, tofrøblada planter
Orden Fabales erteblomstordenen, erteblomordenen
Familie Fabaceae erteblomstfamilien, erteblomfamilien
Slekt Glycine soyaslekta
Art Glycine max soya

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2026).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Glycine max
Tidligere vitenskapelig navn
Soja hispida Moench, Glycine hispida (Moench) Maxim., Glycine mas auct., Glycine soja auct. non (L.) Siebold & Zucc.
Artsdatabanken-ID
101934
GBIF-ID
5359660

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg