ukjønnet formering – Store norske leksikon

Ukjønnet formering. Bakterier formerer seg vanligvis ved todeling, som her hos tarmbakterien *Escherichia coli*.

Bakterier (Anatomi og morfologi) (formering)

Av NPS/NTB ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Bakterier deler seg ved såkalt todeling eller binær fisjon. Bakterien forbereder seg på deling ved å lage et tilfestingssted for DNA-et. Bakteriers DNA består bare av én enkelt ring. Videre kopieres DNA-et slik at det er to utgaver. Bakteriecellen blir lengre og begynner å lage en ny vegg som skal skille de to dattercellene. Til slutt er det to identiske bakterieceller.

Todeling

Av Biorender/Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Ukjønnet formering er formering som skjer uten befruktning, og hvor avkommet blir genetisk likt morindividet, altså en klon. Ukjønnet formering skjer hos mange organismer i naturen. Eksempler er bakterier som deler seg i to, avleggere hos planter og knoppskyting hos dyret hydra.

Faktaboks

Også kjent som: seksuell reproduksjon

Ukjønnet formering skiller seg fra kjønnet formering, hvor det er to foreldre og hvor en eggcelle befruktes av en sædcelle. Ved kjønnet formering får avkommet DNA fra begge foreldre.

Ukjønnet formering er enklere enn kjønnet formering, og var den første måten organismer videreføre arvemateriale når individet døde. En fordel er at ukjønnet formering ikke forutsetter at individet må finne et annet individ for å kunne reprodusere seg.

Bakterier og alger

Alle bakterier er encellede og formerer seg ved at cellene deler seg i to. Når en bakteriecelle har nådd en viss størrelse, deler den seg i to og gir opphav til to identiske celler som også er identiske med morcellen. En del encellede alger formerer seg også ved todeling.

Planter

Formering kan skje på mange ulike måter. Jordbær har ukjønnet formering ved bruk av utløpere, mens kveke sender ut jordstengler. Begge plantene har i tillegg kjønnet formering med frø.

Ulike formeringsmåter for planter

Av Aldona Griskeviciene/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Ukjønnet formering er vanlig hos planter og kalles gjerne vegetativ formering. Vegetativ formering skjer på ulike måter:

jordstengler som hos liljekonvall
løk som hos tulipaner
stengelknoller som hos potet
rotskudd som hos bringebær
utløpere som hos jordbær
fragmentering som hos moser

En spesiell form for vegetativ formering hos planter er apomiksis, som etterlikner kjønnet forplantning. Det innebærer at man får dannet frø som inneholder arvemateriale bare fra morplanten eller bare fra farplanten. Det finnes flere varianter av apomiksis.

Dyr

Ukjønnet formering er ikke så vanlig hos dyr, men noen arter formerer seg ukjønnet ved behov, eller i deler av livet.

Noen enkle, encellede dyr, har enkel todeling. Det vil si at de deler seg på midten og blir to nye individer. Polyppdyr har knoppskyting, som planter. Enkelte dyr, kalt sporedyr, produserer sporer ved behov som kan overleve harde kår og vokse opp når miljøet er bedre for dem. Enkelte leddormer kan dele seg, og leddene som faller av kan vokse opp til et nytt individ.

Partenogenese, der dyret føder en klon av seg selv, finnes hos noen smådyr, som ikter, småkreps, og mange insekter (bier, bladlus). Det kan også skje hos noen reptiler, som komodovaran. Det skjer ingen befruktning og de nye individene er derfor genetisk lik forelderen. Et populært navn på partenogenese er jomfrufødsel.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Formering

Lene Martinsen

Ph.d. i evolusjonsbiologi og genetikk, Oslo universitetssykehus