Hopp til innhold

Christian L. Holm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christian L. Holm
Christian L. Holm på Stortinget 1954. Foto: Billedbladet NÅ/Riksarkivet
Født6. mai 1892[1][2]Rediger på Wikidata
Rakkestad[1][2]
Død30. mars 1981Rediger på Wikidata (88 år)
BeskjeftigelsePolitiker, forstmann Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedNorges landbrukshøgskole
FarOlaf Andreas Holm
SøskenEmily Mohr
PartiHøyre
NasjonalitetNorge[3]
UtmerkelserRidder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1952)[4]
Den islandske falkeorden (1963)

Lorentz Christian Langberg Holm, ofte bare L. Chr. Holm, (1892–1981) var en norsk forstmann, skogforvalter og Høyre-politiker.[5][6][7] Holm var stortingsrepresentant for Hordaland i fire perioder fra 1950 til 1965. Han satt i Stortingets skog-, industri- og vassdragskomité, senere i Stortingets landbrukskomité.[8]

Han var forvalter og skogfogd ved Baroniet Rosendal i Kvinnherad 1927–1961.[9] Han var styremedlem i både Norges Skogeierforbund og Det norske Skogselskap, og han ble i sin tid «den fremste apostel for skogreising på Stortinget».[10]

Han var kommunepolitiker, blant annet varaordfører, i Kvinnherad før han ble stortingsrepresentant.

Holm tok eksamen ved skogbrukslinja på NLH i 1917. Han var blant annet driftsbestyrer ved Gran Almenning 1920–1927 før han kom til Rosendal.[11][12] Han var prestesønn, og har skrevet om oppveksten på Hurum prestegård.[13]

Holm ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1952 og til storridder av Den islandske falkeorden 1963.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Hvem er Hvem? (1948), side(r) 232[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Hvem er Hvem? (1973), side(r) 249[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ norsk fangeregister person ID 45205, besøkt 1. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ «Haugesunds Dagblad 1972.05.06». 1972. s. 4. «80 år»
  6. ↑ «Nationen 1972.05.05». 1972. «80 år»
  7. ↑ «Bergens Arbeiderblad 1981.04.02». 1981. Minneord
  8. ↑ «Christian L. Holm». Stortinget.no.
  9. ↑ Coldevin, Axel (1950). Norske storgårder. 2. Aschehoug. s. 334.
  10. ↑ Espeli, Harald (1999). Lobbyvirksomhet på Stortinget: lange linjer og aktuelle perspektiver med hovedvekt på næringsinteresser og næringspolitikk. Oslo: Tano Aschehoug. s. 153. ISBN 82-518-3802-9.
  11. ↑ Norske forstkandidater. Rambæks trykkeri. 1954. s. 131.
  12. ↑ Hadeland : bygdenes historie. 3 : Hadelands almennings historie. 1932. s. 338.
  13. ↑ Prestegårdsliv : minner fra norske prestegårder. 3. Land og kirke. 1976. s. 46-61. ISBN 8205090149.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]