Hopp til innhold

Haakon VIII

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Haakon VIII
H.M. Kong Haakon VIII av Norge
FødtHaakon Magnus
20. juli 1973[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (53 år)
Rikshospitalet (Oslo)
BeskjeftigelseMonark (2026–), kongelig (1973–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet ved
7 oppføringer
Smestad skole (1980–1986)
Kristelig Gymnasium (1986–1992)[5][6]
Sjøkrigsskolen (1992–1995)[6]
University of California, Berkeley (1996–1999; akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: political science and government)[6]
Universitetet i Oslo (1999–2000; avslutningsårsak: skole- eller studieavbrudd, studieretning: lov og rett, political science and government)[7][8][9]
London School of Economics (2002–2003; akademisk grad: mastergrad, studieretning: internasjonal handel, afrikanske studier)[10][6]
Harvard Kennedy School (2008–2008; studieretning: global leadership, offentlig politikk)[11]
EktefelleMette-Marit av Norge (2001–; tema for: bryllupet mellom kronprins Haakon og Mette-Marit Tjessem Høiby, bryllupssted: Oslo domkirke)[12]
FarHarald V
MorSonja av Norge[13]
SøskenMärtha Louise (eldre søster)
BarnIngrid Alexandra av Norge
Sverre Magnus av Norge
NasjonalitetNorge
Medlem av
Utmerkelser
35 oppføringer
Annette Thommessens minnepris (2005)
Brobyggerprisen (2011)
Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1991)[14]
1. klasse av Trestjerneordenen
1. klasse av Den hvite stjernes orden
Kong Olav Vs minnemedalje
Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982
Kong Olav Vs 100-årsmedalje
Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016
Kongehusets 100-årsmedalje
Forsvarsmedaljen med laurbærgren
Ridder av Elefantordenen (1991)[15][16]
Stara Planina-ordenen
Gjenfødelsesordenen
Serafimerordenen (1993)
Anerkjennelseskorset
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Storbånd av Krysantemumsordenen
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Storkorset av Karl IIIs orden
Storkorset av Infante Dom Henriks orden[17]
Storkors av republikken Polens fortjenstorden
Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden[18]
Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen[19]
Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester[20]
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2024)[21]
Storkors av Finlands hvite roses orden[22]
Homofrydprisen (2000; deles ut av: Fri Oslo og Viken)
Storkorset av Vytautas den stores orden
Storoffiser av Æreslegionen
Den Kongelige Norske Fortjenstorden
Den islandske falkeorden
Terra Mariana-korsets orden
Sydkorsordenen
Kroneordenen
Regjeringstid26. august 2026–
ForgjengerHarald V
ValgspråkAlt for Norge
TitlerH.K.H. Prins Haakon Magnus av Norge
H.K.H. Kronprins Haakon av Norge
H.M. Kong Haakon VIII av Norge
FyrstehusSchleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg
Våpenskjold
Haakon VIIIs våpenskjold
Haakon VIII på Commons

Haakon VIII (født Haakon Magnus; 1973) er Norges konge. Han overtok som Norges monark straks etter farens død den 28. august 2026.[23] Han er sønn og yngste barn av kong Harald V og dronning Sonja og har en storesøster, Märtha Louise. Han er sønnesønn til kong Olav V og sønnesønns sønn til kong Haakon VII. Haakon er gift med dronning Mette-Marit. Han representerer fjerde generasjon i det norske kongehuset.

Bakgrunn

Haakon ble født på Rikshospitalet 20. juli 1973, og tre dager senere, 23. juli 1973 informerte kong Olav regjeringen i et ekstraordinært statsråd om fødselen, hvor også navnet ble offentliggjort. Det ble gjort kjent at han skulle hete Haakon Magnus, men at kun Haakon skulle være det navn man skulle bruke til daglig. Begge navn er tett knyttet til norsk kongehistorie, idet syv norske konger har båret navnet Haakon før ham, og Magnus (latin: magnus – stor) var kongenavnet til like mange norske konger i middelalderen.

Han ble døpt i Slottskapellet 20. september 1973 av biskop Kaare Støylen. Fadderne ved dåpen var de tre skandinaviske monarker, kong Olav, kong Carl XVI Gustaf av Sverige og dronning Margrethe II av Danmark. Kronprinsen bodde i oppvekstårene på Skaugum gård i Asker kommune.

Utdannelse og tidlig voksen alder

I tråd med foreldrenes ønske om en mest mulig naturlig oppvekst, gikk både han og søsteren i vanlig offentlig barnehage og skole. I likhet med sin far gikk han de første skoleårene på Smestad skole, hvor han startet i 1980. Ungdoms- og videregående skole ble fullført på Kristelig Gymnasium i Oslo i 1992.

Etter videregående skole ble kongen innrullert som befalsrekrutt ved Sjøforsvarets rekruttskole KNM «Harald Haarfagre» på Madlamoen ved Stavanger. Etter aspirantkurset fortsatte han ved Befalsskolen for Marinen på Karljohansvern i Horten. Senere gjennomførte han 1. avdeling av krigsskoleutdannelsen ved Sjøkrigsskolen i Bergen. Fra august 1995 avtjente han sitt praksisår, hvor han først var om bord i en MTB, senere som nestkommanderende på et større marinefartøy.

Høsten 1996 forlot Haakon Norge for å bli student i USA, hvor han valgte å studere statsvitenskap ved University of California i Berkeley, hvor han oppnådde sin BA-grad våren 1999. Samme år, i august, ble han immatrikulert ved Universitetet i Oslo, hvor han fulgte forelesninger ved det juridiske og det samfunnsvitenskapelige fakultet. Våren 2001 avsluttet han et ett-årig opphold ved Utenriksdepartementets aspirantkurs.

Høsten 2002 flyttet han og Mette-Marit til London, hvor han tok en mastergrad i internasjonal politikk med fordypning innen bistandsspørsmål ved London School of Economics and Political Science.

Ekteskap

Han giftet seg 25. august 2001 i Oslo domkirke med Mette-Marit Tjessem Høiby, som da ble kronprinsesse Mette-Marit. Kronprinsfamilien bor på Skaugum i Asker.

Barn

Kongeparet fikk 21. januar 2004 kl. 09.13 på Rikshospitalet i Oslo, en datter, kronprinsesse Ingrid Alexandra, som i kraft av å være kongens eldste barn er arveprinsesse og nummer to i arverekken til tronen, etter sin far. 3. desember 2005 kl 10.45 fikk kongeparet sitt andre felles barn, prins Sverre Magnus.

Kongen er dessuten stefar til Marius Borg Høiby (f. 13. januar 1997) som hans kone har fra et tidligere forhold med Morten Borg.

Historikk

Da han ble født fikk kong Haakon VIII navnene Haakon Magnus. Som prins og kronprins ble kongen som regel bare omtalt med det første av hans to fornavn, også i formelle sammenhenger.[24]

Kong Haakon (daværende kronprins) holder tale ved rosetogmarkeringen utenfor Oslo rådhus etter terrorangrepene i Norge 2011.

Offentlig virke som kronprins (utvalg)

Regent

Da Haakon nådde myndighetsalder i 1991, møtte han første gang i statsråd. Han har ved flere anledninger ledet statsråd som regent, første gang ved kong Haralds utenlandsopphold i mai 1992. Han var landets regent under sin fars sykdoms- og rekonvalesensperiode 25. november 2003–13. april 2004, og holdt blant annet nyttårstalen på fjernsyn. Han ble igjen kronprinsregent den 29. mars 2005, da kong Harald V ble innlagt på sykehus på grunn av hjertesykdom, inntil 7. juni 2005. Under kongens sykefravær holdt han trontalen for første gang ved åpningen av det 165. storting 2. oktober 2020.[25] Også i andre perioder virket han som regent under sin fars fravær.

Representasjon i utlandet (utvalg)

I juni 1999 gjennomførte kong Haakon, daværende kronprins, en lengre representasjonsrundreise i Nord-Amerika, hvor han besøkte mange norsk-amerikanske samfunn. I oktober og november 1999 var han en del av den norske delegasjon ved FNs generalforsamling i New York.

Goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram

Høsten 2003 ble han utnevnt til goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram, UNDP, og foretok i den egenskap en rekke reiser, blant annet til Botswana og Mongolia. I arbeidet sitt for UNDP fokuserte han spesielt på fattigdomsbekjempelse og FNs tusenårsmål.[26]

Avtalen ble fornyet senest i november 2025, gjeldende til 2027. Etter tronskiftet i august 2026 ble det bekjentgjort at denne rollen opphørte.[27]

Med-grunnlegger av Global Dignity

I 2006 grunnla Haakon som daværende kronprins Global Dignity sammen med John Hope Bryant og Pekka Himanen.[28] Grunntanken bak initiativet var alle menneskers rett til et verdig liv. Global Dignity Day har deretter blitt arrangert rundt om i verden i oktober hvert år.[29] I 2016 ble den norske delen av virksomheten lagt ned.[30] Per 2026 har organisasjonen aktiviteter i over 80 land.[31]

Beskytterskap som kronprins

Som kronprins var Haakon beskytter for disse organisasjonene:[32]

Regjeringstid

Tronskifte

Kong Haakon på vei til Stortinget for å avlegge ed.

Haakon overtok som Norges konge da hans far, Harald V, døde klokken 06.35 den 28. august 2026. Haakon varslet regjeringen om dette i et ekstraordinært statsråd samme dag klokken 11.30. Han sa at han var rede til å ta over embetet etter faren og ville ta kongenavnet Haakon VIII og ville ta samme valgspråk som sin far, bestefar og oldefar: «Alt for Norge».[33]

Den 1. september 2026 avla Haakon VIII ed til Stortinget om at han vil utføre sin gjerning i tråd med Norges konstitusjon og lover: «Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende.»[34]

Ordensherre

Kongen er som regjerende monark stormester av de norske ordener, Den Kongelige Norske St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden, og utnevner selv nye bærere av storkors, kommandører og riddere.

Offisielle plikter

Kongen ivaretar sammen med dronningen en rekke representasjonsoppdrag i inn- og utland.

Kong Haakons foreldre innførte en praksis der kongeparet årlig foretok en såkalt fylkesreise som varte i tre dager, der de besøkte flere kommuner i samme fylke. De reiste også utenlands i følge med representanter for norsk næringsliv, kultur og myndigheter, for å bidra til å bygge relasjoner mellom Norge og andre land.

Militær grad

Kongen er general i Hæren og Luftforsvaret og admiral i Sjøforsvaret.[35]

Kong Haakon har sin militære bakgrunn og utdannelse fra Sjøforsvaret, men skal representere hele Forsvaret og har derfor samme grad i alle de tre forsvarsgrenene.

Titler

Titulering

  • 20. juli 1973 – 17. januar 1991: Hans Kongelige Høyhet Prins Haakon Magnus av Norge
  • 17. januar 1991 – 28. august 2026: Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon av Norge
  • 28. august 2026 –: Hans Majestet Kong Haakon VIII av Norge

Sivile titler

Kong Haakon er æresdoktor (2025) ved Luther College i Decorah i Iowa.[36]

Dekorasjoner

Kongen er innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner:[37]

Norske dekorasjoner

Utenlandske dekorasjoner

Biografier

Se også

Referanser

  1. ↑ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Crown Prince Haakon, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Crown-Prince-Haakon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1973[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Munzinger Personen, oppført som Haakon Magnus, Munzinger IBA 00000019826, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ The Peerage, The Peerage person ID p10111.htm#i101102, oppført som Haakon Magnus zu Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, Hereditary Prince of Norway[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Kristi Marie Skrede, «Kronprinsbarna til privatskole», verkets språk bokmål, supports qualifier startdato, utgitt 17. juni 2014, besøkt 28. august 2026[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 3 4 Det norske kongehuset, «H.K.H. Kronprins Haakon», besøkt 1. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ HANNE D. McBRIDE, «Utdanner seg til konge», verkets språk bokmål, supports qualifier startdato, utgitt 25. august 1999, besøkt 28. august 2026[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ JØRGEN TANGNES, «Hjem til jus-studier», verkets språk bokmål, supports qualifier startdato, utgitt 22. mars 1999, besøkt 28. august 2026[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Haakon_8., supports qualifier sluttdato, besøkt 28. august 2026[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Sigmund Haugedal, «Kronprinsen begynner på Harvard», verkets språk bokmål, supports qualifier startdato, utgitt 31. mars 2008, besøkt 28. august 2026[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ Sigmund Haugedal, «Kronprinsen begynner på Harvard», verkets språk bokmål, utgitt 31. mars 2008, besøkt 28. august 2026[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ The Peerage person ID p10111.htm#i101102, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ Tildelinger av ordener og medaljer, www.kongehuset.no, besøkt 15. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ kongehuset.dk[Hentet fra Wikidata]
  16. ↑ Berlingske[Hentet fra Wikidata]
  17. ↑ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  18. ↑ Le Quotidien[Hentet fra Wikidata]
  19. ↑ De Volkskrant[Hentet fra Wikidata]
  20. ↑ Wiener Zeitung[Hentet fra Wikidata]
  21. ↑ «Suomen Valkoisen Ruusun ritarikunnan suurristin ketjuineen ulkomaalaiset saajat - Ritarikunnat», verkets språk finsk, besøkt 23. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  22. ↑ The International Who's Who, utgitt 2017[Hentet fra Wikidata]
  23. ↑ Helljesen, Vilde (28. august 2026). «Dette er tronskifte: «Kongen er død, leve kongen!»». NRK. Besøkt 28. august 2026.
  24. ↑ «kongehuset.no - H.K.H. Kronprins Haakon». web.archive.org. 13. juni 2015. Arkivert fra originalen 13. juni 2015. Besøkt 25. mars 2022.
  25. ↑ «Det 165. storting er åpnet». Stortinget. 3. oktober 2020. Arkivert fra originalen 3. oktober 2020. Besøkt 3. oktober 2020.
  26. ↑ Sveen, Sunniva Kvamsdal (31. august 2026). «Slutter som FN-ambassadør». Panorama Nyheter. Besøkt 31. august 2026. «Som kronprins, har kong Haakon hatt et bredt internasjonalt engasjement. | Han har blant annet vært goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram (UNDP) siden 2003. I november 2025 fornyet han avtalen med organisasjonen til 2027. | Nå avsluttes samarbeidet, ifølge FNs øverste representant i Norge, Toril-Iren Pedersen, som er direktør ved UNDP Global Policy Centre for Governance. | – Rollen han har hatt som UNDP-ambassadør, har han hatt i kraft av å være kronprins. Nå som han er monark av Norge, er det en helt annen rolle, og det er ikke naturlig at rollen som UNDP-ambassadør overføres fra kronprins til konge, sier Pedersen.»
  27. ↑ Sveen, Sunniva Kvamsdal (31. august 2026). «Slutter som FN-ambassadør». Panorama Nyheter. Besøkt 31. august 2026.
  28. ↑ «Our Story». Global Dignity (på engelsk). Besøkt 31. august 2026. «Determined to unite more people in the belief that everyone deserves to live a life of dignity, these young leaders — Crown Prince Haakon of Norway; John Bryant, CEO and Founder of Operation HOPE; and Pekka Himanen, author and philosopher — wrote the Founding Principles for a new nonprofit organization, Global Dignity. Muhammad Ali was the first person to sign on. They were supported in this by founding advisors Hilde Schwab and Irene Chu.»
  29. ↑ «Global Dignity Day». Global Dignity (på engelsk). Besøkt 31. august 2026. «On the third Wednesday in October, we celebrate all that unites us during Global Dignity Day. Join us on October 15, 2025!»
  30. ↑ Tandstad, Bent (29. september 2016). «Global Dignity legg ned i Noreg». NRK. Besøkt 28. august 2026.
  31. ↑ «Where We Work». Global Dignity (på engelsk). Besøkt 31. august 2026. «We are a global community of dignity centered leaders working in over 80 countries. Use the menu below to see if Global Dignity is active in your country.»
  32. ↑ «H.K.H. Kronprinsens beskytterskap». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 25. mars 2022.
  33. ↑ Díaz, Martha C. S.; Johnsen, Alf Bjarne; Brekke, Anja A. T.; Thygesen, Mads; Bohlin (foto), Gøran; Solstad (foto), Fredrik; Halmøy, Aksel Hallan; Klepp, Hannah Solstad (28. august 2026). «Kong Haakon VIII: «Alt for Norge»». VG (på norsk). Besøkt 29. august 2026.
  34. ↑ NRK (1. september 2026). «Kongen har avlagt eden i Stortinget». NRK. Besøkt 1. september 2026.
  35. ↑ «Kronprinsen utnevnt til admiral og general - Forsvaret.no». web.archive.org. 13. juni 2015. Arkivert fra originalen 13. juni 2015. Besøkt 25. mars 2022.
  36. ↑ NRK (6. oktober 2025). «Kronprinsen fikk utmerkelse på college i Iowa». NRK. Besøkt 6. oktober 2025.
  37. ↑ «H.K.H. Kronprinsens dekorasjoner». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 25. mars 2022.
  38. ↑ Tildeling av Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016 Arkivert 25. januar 2016 hos Wayback Machine., Kongehuset

Eksterne lenker

Forgjenger  Norges Konge
2026–		 Etterfølger
Sittende konge
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Haakon_VIII&oldid=25931848»