Holocaust i Polen
_1b.jpg)
Holocaust i Polen var del av massedrapet på jøder organisert av Nazi-Tyskland under diktatoren Adolf Hitler. I 1939 bodde 3 300 000 jøder i Polen, og utgjorde rundt 10 % av landets befolkning. Da krigen tok slutt i 1945, hadde bare rundt 380 000 polske jøder overlevd.[1] Holocaust er utenkelig uten invasjonen av Polen ifølge Timothy Snyder.[2]
Holocaust i Polen ble innledet med masseskyting av jøder, utført av mobile tyske Einsatzgruppen og avløst av konsentrasjonsleirer underlagt SS og deres ukrainske og litauiske hjelpestyrker. Dødsleirene var deretter sentrale i utryddelsen av jødene i tysk-okkuperte områder, jfr Aksjon Reinhardt. Mot slutten av krigen, da de tyske frontene brøt sammen, ble et stort antall fanger, også jøder, sendt ut på dødsmarsjer som kostet dem livet.
Alle deler av det omfattende tyske byråkratiet var involvert i myrderiene, fra innenriks- og finansministeriet til tyske firmaer og de statseide jernbanene, som Reichsbahn og Ostbahn.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Da Tyskland okkuperte Polen i september 1939 kom nesten 3 millioner jøder under tysk styre. I Warszawa alene var det flere jødiske innbyggere enn i hele Tyskland.[3] Ved siste folketelling før krigen var 3,1 millioner av Polens borgere jøder og utgjorde 10 % av befolkningen. I Warszawa bodde det over 350 000 jøder og i Lodz over 200 000.[4] Mange polakker flyktet østover fra den tyske invasjonen, blant disse var 300 000–400 000 jøder - antallet er usikkert fordi mange flyttet igjen eller ble deportert til det indre av Sovjetisk territorium.[5]:53
Nazistenes mål var å oppløse Polen som land og bryte ned den polske nasjonalbevisstheten. Dette ble forsøkt oppnådd med tvangsflytting av flere millioner, internering og massedrap på fremstående personer.[6] Fra 16. mai 1940 begynte systematisk drap på fremstående polakker, den såkalte AB Aktion, på ordre fra Hans Frank. Omkring 3000 polakker ble massakrert.[7] Samme sommer begynte okkupasjonsmakten internering av tusenvis av polakker i Auschwitz. Tyskernes voldsbruk og internering var langt mer omfattende enn Franks plan om en kirurgisk aksjon mot intellektuelle og eliten.[8] Heydrich ga sine Einsatzgruppen i Polen en liste over 61 000 polakker med antatt anti-tyske holdninger. Den følelsesmessige belastningen på mannskapet som henrettet sivile polakker i juni 1940 førte til at Himmler satte inn Oskar Dirlewanger og en bataljon rekruttert blant straffedømt (blant annet krypskyttere) til å gjennomføre henrettelser andre ikke ville takle.[9]
Med okkupasjonen av det vestlige Polen i 1939 kom flere millioner jøder under tysk herredømme. De jødiske polakkene fikk forbud mot å skifte bosted, måtte ha hvitt armbånd med David-stjernen på armen og eiendom ble beslaglagt. Fra høsten 1939 begynte tyske myndigheter å deportere jøder fra Danzig, Vest-Preussen, Poznan og Schlesien til Generalguvernementet. Mellom oktober 1939 og mars 1940 ble 95 000 jøder (blant annet deporterte fra Wien) samlet i en leir ved Nisko nær Lublin som et ledd i planen om et «reservat» for jøder. Nisko-planen ble skrotet og arbeidet stanset trolig på grunn av krangel om ansvar innad i den tyske administrasjonen. Polske jøder i alderen 14 til 60 år ble satt i tvangsarbeid. Jøder ble også fordrevet fra Tyskland og Tsjekkoslovakia til Polen. Samtidig arbeidet Hitlers regime med planer for å deportere jødene til Madagaskar. Etter at Tyskland tok kontroll over det meste av Frankrike i juni 1940 foreslo tyske tjenestemenn å samle 4 millioner europeiske jøder på Madagascar under tysk kontroll. Etter britisk okkupasjon av Madagascar ble ideen lagt bort.[10]
Jødene i Polen ble tvunget til å arbeide uten lønn og ble trakassert og mishandlet i arbeidet. Sommeren 1940 ble mange tusen jøder skilt fra familien og plassert i egne tvangsarbeidsleirer der de arbeidet på blant annet festningsanlegg, veier og fabrikker. De første leirene ble opprettet i Lublin-området og etter hvert opparbeidet tyskerne et nettverk av tvangsarbeidsleirer over hele Generalguvernementet og andre okkuperte områder.[11]
Gettoer
[rediger | rediger kilde]Jødene ble stuet sammen i gettoer der det i Warszawagettoen (etablert oktober 1940) alene var flere jøder enn i Tyskland. Gettoene gjør det lettere å beslaglegge jødenes eiendeler og utnytte dem i tvangsarbeid. Gettoene ble som regel etablert i fattige bydeler eller allerede overbefolkede jødiske strøk. Jødene ble isolert i gettoer omgitt av gjerder og de fikk bare med seg noen personlige eiendeler. Matmangel, overbefolkning og dårlig hygiene ga høye dødstall på grunn av sult og sykdom. I Warszawagettoen døde 10 % av beboerne i løpet av 1941, og dødstallene økte i 1942.[12] Omkring 300 000 jødiske polakker flyktet til sovjetisk okkupert område etter delingen av Polen.[13]
Massakrer og massedrap
[rediger | rediger kilde]Før invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941 pågikk det ikke systematisk utryddelse av jøder i Polen. SS og tysk Ordnungspolizei gjennomførte drap og enkeltstående massakre som i Ostrów Mazowiecka der over 350 jødiske menn, kvinner og barn ble henrettet av politiet etter at de hadde gravd en massegrav til seg selv. Massegraven i Ostrów Mazowiecka ble noen år senere åpnet av Sonderkommando 1005 og likrestene brent i et forsøk på å skjule forbrytelsen. Politibataljonen deltok senere i massehenrettelser i erobrede deler av Sovjetunionen.[14]
Mangel på mat og brensel ført til mange død av sult og kulde i Warszawagettoen vinteren 1941-1942.[15] I juli 1941 tok SS-major Rolf-Heinz Hoppner ved Ghetto Litzmannstadt til orde for å kvitte seg med (det vil si avlive) ikke-arbeidsføre jøder i ghettoen i stedet for å la dem sulte sakte ihjel. Hoppner antydet avliving med hurtigvirkende innretning.[16]
De første overføringene fra Warszawagettoen til utryddelse i Treblinka skjedde 27. juli 1942. Tyskerne forlangte at jøderådet i gettoen skulle plukke ut 60 000 gamle og arbeidsudyktige til «omplasseringen». I gettoen var det kjent at omplassering ville innebære likvidering. Jøderådets formann tok sitt eget liv i fortvilelse.[17]
Utryddelsesleirer
[rediger | rediger kilde]Avliving av utviklingshemmede i «Aktion T4» pågikk fra 1939, og «aksjonen» tok etter hvert i bruk eksos fra forbrenningsmotorer som avlivingsmetode. Christian Wirth ledet eutanasiaksjonen i Brandenburg og ble overført til Kulmhof ved Chełmno. Erfaringene ble sammen med en del av personalet fra T4 overført til Aksjon Reinhardt, som fra oktober 1941 begynte utryddelsen av jødene i det polske Generalguvernementet.[18] Leiren Chełmno (Kulmhof) var i drift fra 8. desember 1941 for å drepe jødene i Łódź og Wartheland, og der ble gassvogner tatt i bruk i stor skala.[19]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ De polske jødenes skjebne, yadvashem.org
- ↑ Snyder, T. (2012). The causes of the Holocaust. Contemporary European History, 21(2), 149-168. «Physical extermination was already German policy well before Auschwitz became the extermination facility with which we are familiar. Whether or not there was a camp at Auschwitz the Holocaust would have happened; indeed most of it happened before the major gas chambers at Birkenau were even on line; the same cannot be said about the German invasions of Poland and the Soviet Union – without these, the Holocaust is inconceivable.»
- ↑ Grant, R.G. (1999). Holocaust. Oslo: Libretto forl. ISBN 8278880521 Sjekk
|isbn=-verdien: checksum (hjelp). - ↑ Rozett & Spector (2013) s. 8-10
- ↑ Bender, Sara: The Jews of Bialystok during World War II and the Holocaust. Brandeis University Press/University Press of New England, 2008.
- ↑ Huener, J. (2014). Nazi Kirchenpolitik and Polish Catholicism in the Reichsgau Wartheland, 1939–1941. Central European History, 47(1), 105-137.
- ↑ Snyder, T. (2009). The historical reality of Eastern Europe. East European Politics and Societies, 23(1), 7-12.
- ↑ Winstone, M. (2014). The Dark Heart of Hitler's Europe: Nazi Rule in Poland Under the General Government. IB Tauris.
- ↑ Russell, N. (2017). An important Milgram-Holocaust linkage: formal rationality. Canadian Journal of Sociology, 42(3), 261-292.
- ↑ Rozett & Spector (2013) s. 46-48
- ↑ Rozett & Spector (2013) s. 48
- ↑ Rozett & Spector (2013) s. 46-48
- ↑ Rozett & Spector (2013) s. 60
- ↑ Zalc, C., & Bruttmann, T. (Eds.). (2016). Microhistories of the Holocaust (Vol. 24). Berghahn Books.
- ↑ Grant, R.G. (1999). Holocaust. Oslo: Libretto forl. ISBN 8278880521 Sjekk
|isbn=-verdien: checksum (hjelp). - ↑ Kalfus, R. (1990). Euphemisms of death: interpreting a primary source document on the Holocaust. The History Teacher, 23(2), 87-93. Oversatt fra engelsk: «This winter there is a danger that not all the Jews can be fed anymore. One should weigh honestly, if the most humane solution might not be to finish off those of the Jews who are not employable by means of some quick working device. At any rate, that would be more pleasant than to let them starve.»
- ↑ Vogt (1966) s. 47.
- ↑ Hilberg, Raul: The Destruction of the European Jews. New York: Holmes & Meier, 1985, tre bind.
- ↑ Bruland (2008) s.16.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bruland, Bjarte (2008). Det norske Holocaust. HL-senteret. ISBN 9788299750394.
- Rozett, Robert; Spector, Shmuel (2013). Encyclopedia of the Holocaust. New York: Routledge. ISBN 1-57958-307-5. [with David Cesarani og David Silberklang]
- Vogt, Johan (1966). Det store brennoffer: jødenes skjebne under den annen verdenskrig. Oslo: Universitetsforl.
