Hopp til innhold

Ivar Giæver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ivar Giæver
Ivar Giæver ca 1973
Født5. apr. 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bergen[5]
Død20. juni 2025[6]Rediger på Wikidata (96 år)
Schenectady[7]
BeskjeftigelseFysiker, ingeniør, forsker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedRensselaer Polytechnic Institute
Norges tekniske høgskole
Clare Hall
Hamar katedralskole
NasjonalitetNorge
USA
Medlem av
7 oppføringer
Utmerkelser
6 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1969)[9]
Gunnerusmedaljen (2010)
Nobelprisen i fysikk (1973; sammen med: Leo Esaki, Brian David Josephson)[10][11]
Oliver E. Buckley Condensed Matter Prize (1965)[12]
Onsagermedaljen
Golden Plate Award (1966)[13]
ArbeidsstedRensselaer Polytechnic Institute
FagfeltFysikk,[14] superledning,[14] halvleder,[14] biofysikk,[14] faststoffysikk,[14] immunologi,[14] tissue culture,[14] anvendt matematikk,[14] physics of thin layers[15]
Kjent forFaststoffysikk

Ivar Giæver (1929–2025) var en norskfødt amerikansk fysiker som mottok nobelprisen i fysikk i 1973. Han vokste opp i Norge og flyttet til Canada i 1954 og deretter til USA.[16] og ble senere amerikansk statsborger. Han var æresdoktor ved NTNU og medlem av Klimarealistenes vitenskapelige råd.

Han vokste opp på Lena i Østre Toten hvor hans foreldre, apoteker John Aasberg Giæver (1904–1970) og farmasøyt Gudrun Margrete Skaarud (1902–1999) bosatte seg i 1929 etter å ha flyttet fra Bergen kort tid etter at han ble født.

Han tok examen artium på reallinjen ved Hamar Katedralskole i 1947 og arbeidet deretter i et år som praktikant på Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Han studerte ved maskinlinjen ved NTH (nå: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) og ble uteksaminert som sivilingeniør i 1952. Etter å ha fullført førstegangstjenesten i 1953, arbeidet han i et år ved Patentstyret i Oslo.

Han emigrerte til Canada i 1954 og arbeidet i en kort periode som assistent for en arkitekt som var tilknyttet det avanserte ingeniørprogrammet ved den kanadiske avdelingen av General Electric i Peterborough, Ontario. I 1956 dro han til USA for videre opplæring i selskapet, der han fullførte General Electrics ingeniørkurs A, B og C. I 1958 ble han ansatt ved General Electrics forsknings- og utviklingssenter hvor han arbeidet til 1988. I 1958 begynte han også å studere fysikk ved Rensselaer Polytechnic Institute (RPI) i Troy, New York. I 1964 tok han doktorgraden i teoretisk fysikk ved RPI, og ble samme år amerikansk statsborger.[17][18] Han ble også professor ved Rensselaer da han forlot General Electric i 1988.

Forskning

[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av perioden i General Electric fokuserte Giæver på elektron-tunnelering gjennom tynne, isolerende filmer mellom metall som fungerte som superledere, d.v.s. en materialtilstand der elektrisk motstand i metall går helt til null. I løpet av en uke i 1961 gjennomførte han et av fysikkhistoriens mest berømte og banebrytende eksperiment som han fikk Nobelprisen i fysikk for i 1973.[19]

I 1965 fikk han Oliver E. Buckley-prisen av American Physical Society for banebrytende arbeid med å kombinere tunnelering og superledere. I 1969 fikk han et Guggenheim fellowship og studerte deretter biofysikk i et år i Cambridge i England, der han studerte hvordan proteinmolekyler oppfører seg på faste overflater. Dette forskningsarbeidet førte til at han i 1973 ble Coolidge fellow ved General Electric. I 1973 mottok han Nobelprisen i fysikk, sammen med Leo Esaki og Brian Josephson, for sin påvisning av tunnelering av elektroner gjennom isolerende barrierer i superledere, et funn med stor betydning for forskning og teknologi. I 1974 ble han tildelt Zworkin-prisen av National Academy of Engineering. Han ble også utnevnt som professor ved Universitetet i Oslo, sponset av Statoil, der han en periode gjesteforeleste hver sommer.

Fra 1970-årene viet han seg til biofysikk og utviklet metoder for å studere celler elektrisk. Han var medgründer av foretaket Applied Bio Physics i 1991.[20] Noe av det siste han forsket på, var bevegelsene til pattedyrceller i vevkultur, ved å gro både normale celler og kreftceller på små elektroder.

Han var medlem av Institute of Electrical and Electronics Engineers og Biophysical Society og var Fellow av American Physical Society.

Klimaskepsis

[rediger | rediger kilde]

Giæver var tidlig skeptisk til budskapet om menneskeskapte klimaendringer. I 2011 meldte han seg ut av American Physical Society som han mente gikk mot grunnleggende vitenskapelige prinsipper i sin støtte til FNs klimapanel. Han var også Fellow ved The Heartland Institute, en privatfinansiert amerikansk tankesmie som blant annet stiller seg tvilende til påstandene om at menneskelige CO2-utslipp forårsaker dramatiske klimaendringer.[21][22] Han var også medlem av Klimarealistenes vitenskapelige råd. Klimarealistene mener at klimaendringene i hovedsak skyldes naturlige variasjoner.[23]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

I 1985 ble Giæver utnevnt til æresdoktor ved Norges tekniske høgskole, (senere integrert i NTNU). Han ble i 2010 tildelt Det Norske Videnskaps-Akademis forskningspris Gunnerusmedaljen.[24]

Ivar Giæver giftet seg i 1952 med Inger Skramstad (1929–2023). De fikk fire barn: John Giæver, Anne Kari Giæver, Guri Nina Giæver og Trine Giæver. Ivar Giæver og Inger Giæver bodde i byen Schenectady i delstaten New York. Begge er gravlagt på Hoff kirkegård på Østre Toten.[25]

Vitenskapelige utgivelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ivar Giaever, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ivar-Giaever, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Munzinger Personen, oppført som Ivar Giaever, Munzinger IBA 00000013769, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Proleksis Encyclopedia, oppført som Ivar Giaever, Proleksis enciklopedija-ID 23248[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ivar_Giæver[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Джайевер Айвар, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ NTB, «Nobelpris-vinner Ivar Giæver er død», verkets språk norsk, utgitt 3. juli 2025, besøkt 3. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ The New York Times, Dylan Loeb McClain, «Ivar Giaever, Nobel Winner in Quantum Physics, Dies at 96», verkets språk engelsk, ISSN 0362-4331, utgitt 8. juli 2025, besøkt 12. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Guggenheim fellows ID ivar-giaever[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physics 1973», verkets språk engelsk, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ American Physical Society, «Oliver E. Buckley Condensed Matter Physics Prize», besøkt 16. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ Academy of Achievement, «Golden Plate Awardees listed by year», besøkt 16. juni 2025[Hentet fra Wikidata]
  14. 1 2 3 4 5 6 7 8 Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk20191027368, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
  15. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk20191027368, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
  16. ↑ «Ivar Giaever – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 26. januar 2016.
  17. ↑ «Nære møter med ti nobelprisvinnere». Adresseavisen. 22. november 2012. s. 15.
  18. ↑ «Vitenskapsmennesket (intervju med Giæver)». Morgenbladet. 21. januar 2005. s. 18.
  19. ↑ Kristian Fossheim og Asle Sudbø: Ivar Giæver utfordra det etablerte i måten vitskapen blir oppfatta og praktisert - Nekrolog i Aftenposten 29. juli 2025. Besøkt 1. aug. 2025
  20. ↑ «Arne T. Skjeltorp og Torstein Jøssang: Ivar Giæver var en av Norges mest internasjonalt anerkjente vitenskapsmenn». Nekrolog i Aftenposten. 17. juli 2025. Besøkt 27. juli 2025.
  21. ↑ «Heartland Institute». www.sourcewatch.org (på engelsk). SourceWatch. Besøkt 3. juli 2025.
  22. ↑ Mashey, John (4. januar 2016). «Ivar Giaever: Nobel Icon For Climate Deniers, and Philip Morris». DeSmog (på engelsk). Besøkt 3. juli 2025.
  23. ↑ «Klimarealistenes Vitenskapelige Råd». Klimarealistene. Besøkt 3. juli 2025.
  24. ↑ «Gunnerusmedaljen». DKNVS. Besøkt 3. juli 2025.
  25. ↑ Dødsannonse i Aftenposten 3. juli 2025

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]