Hopp til innhold

Relasjonsalgebra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Relasjonsalgebra er et formelt matematisk språk brukt til å beskrive matematiske relasjoner og til å konstruere nye relasjoner mellom relasjonene. Relasjonsalgebra er en type predikatlogikk.

Relasjonsalgebra ble først beskrevet av Edgar F. Codd i 1970, som et modelleringsspråk for hans relasjonsmodell for data. Dette språket var ment å være en basis for databasers spørrespråk. Senere databaseadministrasjonssystemer har brukt språk som i større eller mindre grad har vært bygget på Codds idéer, med enkelte tillegg. Språket SQL er delvis basert på relasjonsalgebraen.

Introduksjon

[rediger | rediger kilde]

Som annen algebra er relasjonsalgebra basert på atomiske operander og på operatorer.

I relasjonsalgebraen er de atomiske operandene enten variable, som betegner relasjoner, eller konstanter, som er endelige relasjoner. I klassisk relasjonsalgebra er alle operander mengder, det samme vil da gjelde resultatene av relasjonsalgebraiske uttrykk.

Operasjoner

[rediger | rediger kilde]

Det finnes fire hovedgrupper operasjoner:

  1. De vanlige mengdeoperandene – union, snitt og differens
  2. Operasjoner som fjerner deler av en relasjon – projeksjon og seleksjon
  3. Operasjoner som kombinerer tupler – Kartesiske produkter og forskjellige skjøter (joins)
  4. Operasjoner som ikke forandrer tuplene i relasjonene, men f.eks. endrer navn på attributter

Grunnleggende mengdeoperasjoner

[rediger | rediger kilde]

De tre grunnleggende operasjonene i mengdelæren gjelder også i relasjonsalgebraen.

Unionen av relasjonene R og S er mengden elementer som finnes i R eller i S eller i begge. Et element som finnes i begge relasjonene vil bare finnes én gang i unionen av relasjonene. Notasjonen for en union mellom R og S er R ∪ S.

Snittet av relasjonene R og S er mengden elementer som finnes i både R og S. Notasjonen for dette er R ∩ S.

Differansen mellom relasjonene R og S er mengden elementer som er i R men ikke i S. Det finnes to måter å skrive dette på, enten R − S eller R ∖ S.

For at disse tre operasjonene skal være gyldige må R og S har identiske attributter. Domenene til attributtene må også være like.

Har man de to relasjonene R og S

R:
ABC
123
456
S:
ABC
789
456

vil unionen, snittet og differansen bli som følger:

R ∪ S:
ABC
789
456
123
R ∩ S:
ABC
456
R \ S:
ABC
123

Projeksjon

[rediger | rediger kilde]

Projeksjonsoperatoren brukt på en relasjon R vil frembringe en ny relasjon som bare har enkelte av attributtene til R. En projeksjon skrives πa1,...,an(R), der a1,...,an er en mengde attributtnavn og R er en relasjon.

R:
ABC
123
456
πA,B(R):
AB
12
45
πA(R):
A
1
4

Gjør man projeksjonen πA,B(R) vil bare kolonnene A og B fra R komme med i den nye relasjonen. Med projeksjonen πA(R) vil bare kolonne A fra R beholdes.

Seleksjon

[rediger | rediger kilde]

Seleksjonsoperatoren brukt på en relasjon R gir en ny relasjon som har en undermengde tuplene i R. Tuplene som blir med er de som tilfredsstiller en betingelse C som går på attributter i R. Seleksjon skrives σC(R), der C er betingelsen og R en relasjon.

R:
ABC
124
467
167
861
σA=1(R):
ABC
124
167
σC>6(R):
ABC
467
167

Gjør man seleksjonen σA=1(R) vil alle tupler som ikke har verdien 1 for attributtet A forsvinne. Med seleksjonen σC>6(R) vil alle tupler som ikke har en verdi større enn 6 for attributtet C forsvinne.

Kartesisk produkt

[rediger | rediger kilde]

Det kartesiske produktet (også kalt kryssprodukt) av de to relasjonene R og S er mengden par som skapes ved å pare alle elementer i R med alle elementene i S. Dette skrives R×S. Da elementene i R og S er tupler vil resultatet av å pare et tuppel fra R med et tuppel fra S bli et tuppel med en lengde som er lik summen av lengden på tuplene i R og i S. Komponentene i dette nye tuplet vil være komponentene i de to opprinnelige tuplene.

R:
ABCD
1234
4567
7890
S:
EFG
123
789
R×S:
ABCDEFG
1234123
4567123
7890123
1234789
4567789
7890789

Omnavning

[rediger | rediger kilde]

Man kan ofte ønske å gi relasjoner eller attributter nye navn. Vil man gi relasjonen R det nye navnet S skrives dette ρS(A1,...,An)(R), der A1,...,An er attributtnavnene i den nye relasjonen S.

R:
ABC
123
456
ρS(D,E,F)(R):
DEF
123
456

Her har relasjonen fått det nye navnet S, samtidig som attributtene har fått nye navn. Verdiene i tuplene har ikke blitt endret.

En skjøt (engelsk: join[1]) er en spesiell form for produkt der relasjoner pares på bestemte måter.

I en naturlig skjøt mellom relasjonene R og S pares tuplene i de to relasjonene på de attributtene de har felles. Dette skrives R▹◃S. Tupler som ikke matcher tupler i den andre relasjonen på ett eller flere felles attributter blir ikke med i den nye relasjonen.

En theta-skjøt mellom to relasjoner R og S fungerer som en naturlig skjøt, med det unntak at tupler pares på en bestemt betingelse, kalt theta (θ). Dette skrives R▹◃θS.

En ytre skjøt (outer join) er en skjøt der tupler som ikke overholder kravet i skjøten likevel blir med i produktet. En ytre skjøt på relasjonene R og S gjøres ved å gjøre en skjøt mellom de to relasjonene, deretter legges de mistede tuplene inn igjen med en nullverdi i attributtene de mangler.

R:
ABCD
1234
4567
7890
S:
AFG
123
789
R▹◃S:
ABCDFG
123423
789089

Tar man en naturlig skjøt på relasjonene R og S vil resultatet bli en ny relasjon der tuplene er matchet på felles attributter. I dette eksempelet vil tupler som har samme verdi for attributtet A bli paret.

R:
ABCD
1234
4567
7890
S:
EFG
123
789
R x S:
ABCDEFG
1234123
4567123
7890123
1234789
4567789
7890789
R▹◃A=ES:
ABCDEFG
1234123
7890789

En theta-skjøt mellom to relasjoner vil først føre med seg et kryssprodukt av relasjonene. Deretter fjernes alle tupler som ikke overholder betingelsen(e). Betingelsen i dette eksempelet er at tuplene må ha samme verdi for attributtene A og E.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Matematisk ordliste». matematikkradet.no. Arkivert fra originalen 14. desember 2021. Besøkt 28. september 2024.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Codd, Edgar F. : «A Relational Model of Data for Large Shared Data Banks» i «Communications of the ACM» 6/13/1970, s. 377–387. (PDF-versjon, 1,4 MB)
Autoritetsdata