Vitenskapsåret 1500
| Vitenskapsåret 1500 |
| 1498 | 1499 | 1500 | 1501 | 1502 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1500 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1500.
Astronomi
[rediger | rediger kilde]
- 1.–24. juni − Johannes Werner fulgte bevegelsene til en komet.
- 5.–6. november − Nikolaus Kopernikus observerte en måneformørkelse fra Roma.
Kartografi
[rediger | rediger kilde]- Kartet til Juan de la Cosa, er det tidligste som viser Amerika.[1]
- omtrentlig år − Johannes Stabius introduserte «Wernerprojeksjon».
Kryptografi
[rediger | rediger kilde]- omtrentlig år − Johannes Trithemius fra Spanheim skrev avhandlingen «Steganographia» (Skjult skrift). Kopier av manuskriptet sirkulerte i hundre år.
Geologi
[rediger | rediger kilde]- Leonardo da Vinci fant fossiler på steder der det byggdes kanaler, og foreslo at fossiler av marine dyr blir funnet på fjell fordi Jorden gjennomgår transformasjoner som forårsaker at områder som tidligere var under vann nå er oppe i dagen.
Oppdagelsesreiser
[rediger | rediger kilde]- 9. mars − Ekspedisjonen ledet av Pedro Álvares Cabral, med tretten karaveller, forlot Lisboa. 1. mai erklærte han Brasil som annektert på vegne av kongen av Portugal. I oktober etablerte han det første faktori i India, byen Kozhikode.[2]
- 10. august, (St. Lavrans' dag) − Diogo Dias ble den første europeeren som så øya Madagaskar (som han gir navnet «São Lourenço»).
- Alonso de Ojeda og Amerigo Vespucci vendte tilbake til Spania fra en ekspedisjon til Venezuela.[2]
Medisin
[rediger | rediger kilde]- omtrentlig år − Jakob Nufer, en sveitsisk svine-kastrerer, foretok antageligvis det første vellykkede keisersnittet på en levende kvinne.[2]
Farmasi
[rediger | rediger kilde]- Hieronymus Brunschwygks skrev boken «Liber de arte distillandi de simplicibus» (Den liten boken om destillasjon), med beskrivelse av plantelegemiddeler og konstruksjon av destillasjonsapparat for å bearbeiding av dem.[2][3] I 1512 kommer han å utgi "Den store boken", om samme tema.
Teknologi
[rediger | rediger kilde]- Leonardo da Vinci tegnet en hjullåsmuskett, den første kjente utgaven av denne tenningstype, der en fjærmekanisme fører til en skralle slår gnister på jern og svovelkis eller flint. Den kom til å bli tatt i bruk etter å ha erstattet fyrstikktenning, omkring 15 år seinere. Før dette hadde han allerede tegnet det første helikopteret (selv om det sannsynligvis ikke ville virket).[4]
- Forsvaret av Pisa demonstrerte hvor effektivt et stjernefort er som festning.
- Ottaviano Petrucci (Ottavio de'Petrucci) trykket musikk med løse typer i Venezia.[2]
Fødsler
[rediger | rediger kilde]| År | Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1500 | Hernando de Alarcón | spansk | navigator | 1541 | ||||
| 1499/1500 | Niccolò Fontana Tartaglia | italiensk | matematiker | ca. 58 | 1557 | [5] | ||
| ca. 1500 | Ruy López de Villalobos | spansk | oppdager | 1544 | ||||
| Pierre Desceliers | fransk | kartograf | ca. 1558 | |||||
| Ambrosius Ehinger | tysk | oppdager i Sør-Amerika | 1533 | |||||
| Paarangot Jyeshtadevan Namboodiri | indisk | matematiker og astronom fra Kerala | 1610 | |||||
| Walther H. Ryff | tysk | vitenskapsforfatter | 1548 | |||||
| 1500/1514 | Bartolomeo Maranta | italiensk | lege og botaniker | 1571 |
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mai | 28. | Bartolomeu Dias | portugisisk | oppdagelsesreisende | ca. 1451 | [2] |
Niccolò Fontana Tartaglia
(1499/1500–1557)
_Portretten_van_beroemde_Europese_geleerden_(serietitel)_Virorum_doctorum_de_Disciplinis_benemerentium_effigies_(serietitel),_RP-P-1909-4459.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Martín Merás, Luisa (2000). «La carta de Juan de la Cosa: interpretación e historia». Monte Buciero. Ayuntamiento de Santoña. 4: 71–86. Besøkt 6. august 2011.
- 1 2 3 4 5 6 Grun, Bernard (1991). The Timetables of History (3rd utg.). New York: Simon & Schuster. ISBN 0-671-74919-6.
- ↑ Gille, Bertrand (1978). Histoire des techniques. Paris: Gallimard. ISBN 978-2-07-010881-7.
- ↑ Hart, Clive (1972). The Dream of Flight: aeronautics from classical times to the Renaissance. New York: Winchester Press. s. 132-3.
- ↑ (no) «Niccolò Tartaglia» i Store norske leksikon
