isjias
Isjiasnerven (nervus ischiadicus) i sitt løp med sidegreiner langs baksiden av beinet.
Forekomst
Isjias er ganske vanlig blant voksne. Mange vil oppleve isjiaslignende smerter en eller annen gang i livet, oftest i 30–50-årsalderen.
Årsaker
Den vanligste årsaken til isjias er skiveprolaps i korsryggen. Mellom hver ryggvirvel i ryggsøylen er det en slags myk pute som kalles mellomvirvelskive. Disse skivene har en myk kjerne som er omgitt av en fastere ring. Ved en prolaps kan den myke kjernen presses ut gjennom den ytre ringen og trykke på nerverøttene som kommer ut fra ryggmargen. Isjiasnerven er en stor nerve som går fra korsryggen nedover beinet. Trykk på nerverøttene som blir til denne nerven, kan gi smerter langs hele nerven.
Mindre vanlige årsaker til isjias kan være trange forhold i ryggmargskanalen (spinal stenose). Noen er født med en trangere kanal, eller den kan bli trangere med alderen på grunn av slitasje (spondylose). Dette kan gi mindre plass til nervene. Smerter kan også komme fra selve bekkenet eller fra brudd i ryggsøylen, for eksempel på grunn av beinskjørhet eller kreft. Muskelsmerter i setemusklene og bak på låret kan noen ganger gi smerter som ligner på isjias.
Diskusprolaps. A. Tverrsnitt gjennom en diskus, en mellomvirvelskive. Skiven består av en geléaktig kjerne, nucleus pulposus, som er omgitt av en seig bruskring, annulus fibrosus. B. Lengdesnitt gjennom to virvellegemer og en diskus, sett fra venstre. Kjernen er presset ut gjennom bruskringen og trykker på roten til en ryggmargsnerve der nerven trer ut av ryggmargskanalen.
Symptomer og funn
Hovedsymptomet ved isjias er smerter som stråler fra korsryggen og nedover baksiden av hoften, låret og eventuelt helt ned i leggen og foten. Smerten kan beskrives som stikkende, intens og «lynende» eller «elektrisk». Noen opplever også nummenhet, prikking (parestesier) og svakhet i musklene i beinet eller foten.
Smertene kan bli verre av aktiviteter som øker trykket i magen, for eksempel hosting, nysing og ved toalettbesøk der man bruker bukpressen.
I sjeldne tilfeller kan alvorlige symptomer oppstå, slik at umiddelbar legehjelp er nødvendig. Dette kan for eksempel være følelsesløshet i skrittet, vansker med å urinere eller problemer med å kontrollere avføringen. Dette kalles cauda equina-syndrom.
Undersøkelse
Diagnosen stilles vanligvis ut i fra sykehistorien og den kliniske undersøkelsen. Vanligvis er det ikke nødvendig med flere undersøkelser.
Klinisk undersøkelse
Ved legeundersøkelse vil man finne ut hvilke nerverøtter som er påvirket. Dette kan gjøres ved å
- teste kraft i forskjellige muskler i beinet
- teste reflekser, som for eksempel akillesrefleksen og knerefleksen
- teste følelse (sensibilitet) i forskjellige områder av huden på foten og leggen
En vanlig test er Lasègues prøve. Da løfter legen det ene benet forsiktig mens det er strakt. Hvis dette utløser smerter som stråler nedover beinet før det er løftet høyt, kan det tyde på isjias.
Bildeundersøkelse
Hvis smertene er veldig kraftige, varer lenge, eller det er tegn på alvorlige problemer med nervene, kan det være aktuelt å ta bilder av ryggen. Dette kan gjøres med MR-undersøkelse. MR gir detaljerte bilder av nerver og mellomvirvelskiver og kan vise om det er en prolaps eller noe annet som trykker på nervene. CT-undersøkelse gir også bilder av ryggsøylen, men viser ikke bløtvev som mellomvirvelskiver like godt som ved MR.
Behandling
Målet med behandlingen av isjias er å dempe smertene, gjøre det lettere å bevege seg og hjelpe kroppen med å bli frisk. De fleste med isjias blir bedre med behandling som ikke innebærer operasjon.
Smertestillende medisiner
Smertestillende medisiner kan være reseptfrie ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), for eksempel ibuprofen eller naproksen. Disse kan redusere smerte og betennelse. Paracetamol kan også hjelpe mot smertene. Ved sterke smerter kan legen skrive ut sterkere smertestillende, for eksempel opioider, for en kort periode.
Fysioterapi
En fysioterapeut kan hjelpe med øvelser for å styrke rygg- og magemusklene, tøyningsøvelser for stramme muskler, spesielt i seteregionen og råd om hvordan man kan bevege seg riktig.
Kortvarig hvile i noen dager kan være nødvendig hvis smertene er veldig akutte, men langvarig sengeleie anbefales ikke. Det er viktig å gradvis gjenoppta normale aktiviteter etter hvert som smertene avtar.
Operasjon
Operasjon er vanligvis bare aktuelt hvis behandling uten operasjon ikke har hjulpet etter noen uker eller måneder, eller man har alvorlige nevrologiske symptomer som betydelig muskelsvakhet eller cauda equina-syndrom. Den vanligste operasjonen for isjias er diskektomi. Da fjerner kirurgen den delen av den utbulende skiven som trykker på nerven.
Prognose
De fleste som får isjias blir bedre i løpet av noen uker eller måneder med behandling uten operasjon. Smertene kan variere i styrke i denne perioden. Plagene kan komme tilbake senere i livet. Det er viktig å holde seg aktiv og gjøre øvelser som styrker rygg- og kjernemuskulaturen for å forebygge nye episoder.
Isjias skilles fra smerter som mest holder seg i korsryggen (ryggsmerter). Disse har oftest andre årsaker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.