IA-avtalen er en avtale mellom staten ved regjeringen, arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene. Avtalen mellom de tre partene kalles ofte en trepartsavtale. Avtalen er en sentral del av norsk arbeidslivspolitikk.

Formålet med IA-avtalen er å utvikle et arbeidsliv med plass til alle ved å forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet, få styrke deltakelsen i arbeid og motvirke utstøting på grunn av sykdom, funksjonsnedsettelse, alder eller andre forhold.

Den første IA-avtalen ble inngått i 2001. Den er ikke en lov, men en politisk og forpliktende samarbeidsavtale som gjelder for hele arbeidslivet.

Bakgrunn

IA-avtalen ses som et svar på den betydelige økningen i sykefravær og tilgangen til uføreytelser gjennom 1990-årene. Et viktig grunnlag for den første avtalen var Sandmanutvalgets utredning NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering – Et inkluderende arbeidsliv. På denne bakgrunnen ble den første IA-avtalen inngått i 2001. Avtalen hadde opprinnelig tre hovedmål: å redusere sykefraværet, øke sysselsettingen blant personer med redusert funksjonsevne og heve den reelle pensjoneringsalderen.

IA-avtalen representerte slik en ny og mer samlet innsats for å møte utfordringene knyttet til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Samtidig bygget den videre på etablerte tradisjoner i norsk arbeidsliv. Avtalen videreførte den såkalte arbeidslinjen, som legger til grunn at arbeid skal være hovedveien til velferd og sosial inkludering.

IA-avtalen har blitt fornyet flere ganger. Opprinnelig gjaldt avtalen virksomheter som hadde inngått egne IA-samarbeidsavtaler, men fra 2019 ble IA-arbeidet gjort gjeldende for hele arbeidslivet. Avtaleperioden (2025–2028) er den sjette i rekken og har som mål å styrke innsatsen mot sykefravær og frafall gjennom blant annet tettere oppfølging av sykmeldte, styrket samarbeid mellom arbeidsgivere, tillitsvalgte og ansatte, samt økt bruk av forskningsbasert kunnskap.

Samarbeid med Nav

Nav tilbyr rådgivning og veiledning til virksomheter, forebyggings- og tilretteleggingstilskudd, funksjonsassistanse for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne og bruk av gradert sykmelding som alternativ til full sykmelding. Virksomheter som inngår samarbeidsavtale med Nav om IA-arbeid, kan få tilgang til særskilte støtteordninger, rådgivning og enkelte utvidede ordninger knyttet til sykefraværsoppfølging.

Rettslig grunnlag

IA-avtalen er ikke en lov, men en politisk og forpliktende samarbeidsavtale. Den er nært knyttet til arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, særlig reglene om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt, oppfølging av sykmeldte og retten til sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Mange av forpliktelsene som følger av IA-avtalen, har derfor også et rettslig grunnlag i arbeidsmiljøloven, særlig § 4-6 om tilrettelegging ved redusert arbeidsevne. Avtalen fungerer som et supplement til lovgivningen ved å tilby ulike virkemidler og samarbeidsformer som kan styrke virksomhetenes arbeid med inkludering og forebygging.

IA-avtalen har også betydning i arbeidsrettslig praksis. Den inngår ofte som et relevant bakteppe ved vurderingen av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt, ved vurderingen av om arbeidsgiver har oppfylt sin oppfølgingsplikt før en eventuell oppsigelse på grunn av sykdom, og ved gjennomføringen av oppfølgingsplaner og dialogmøter under sykefravær. Selv om avtalen ikke har status som lov, har den derfor stor praktisk betydning for hvordan inkluderings- og sykefraværsarbeid gjennomføres i norsk arbeidsliv.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg