Arbeidsinkludering er et samlebegrep for innsats og tiltak som skal forebygge frafall fra arbeid og gjøre det lettere for flere å komme inn i og bli værende i arbeidslivet. Arbeidsinkludering omfatter både tiltak rettet mot arbeidslivet som helhet og mer målrettede tiltak for enkeltpersoner.

Arbeidsinkludering handler om å skape bedre samsvar mellom den enkeltes forutsetninger og kravene og rammene i arbeidslivet. Tilrettelegging, medvirkning, kompetanseutvikling, oppfølging og forebyggende arbeidsmiljøarbeid er sentrale virkemidler.

Behovet for arbeidsinkludering kan være knyttet til funksjonsnedsettelser, langvarig sykefravær eller sosiale forhold, eller til at språk- eller formalkompetanse ikke samsvarer med kravene i arbeidslivet. Samtidig kan begrenset kunnskap om tilrettelegging, lite fleksible kompetansekrav, diskriminering og negative holdninger i arbeidslivet gjøre det vanskeligere å få eller beholde arbeid.

I Norge er arbeidsinkludering nært knyttet til den norske modellen, velferdsstaten og samarbeidet mellom staten og partene i arbeidslivet.

I Norge

Det norske arbeidslivet bygger på den norske modellen, som beskriver hvordan arbeidslivet er organisert, og hvordan sentrale aktører i samfunnet samarbeider. Modellen kjennetegnes av et spesielt samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet, det vil si arbeidstakerne og arbeidsgiverne og deres organisasjoner. Dette trepartssamarbeidet, sammen med høy organisasjonsgrad, er sentralt for organiseringen av det norske arbeidslivet og for å opprettholdelsen av en sterk og universell velferdsstat.

Et viktig element i denne modellen er arbeidstakers mulighet til medvirkning og medbestemmelse på arbeidsplassen. I Norge har arbeidstakere rett til medbestemmelse i beslutninger som har betydning for arbeidsforholdet, blant annet gjennom Grunnloven og arbeidsmiljøloven. Gjennom medvirkning og medbestemmelse får arbeidstakere, tillitsvalgte og verneombud mulighet til å påvirke utformingen av arbeidsforhold og bidra til tilrettelegging og løsninger som kan gjøre det lettere for flere å delta i og bli værende i arbeidslivet. Medbestemmelse er derfor ikke bare sentralt i den norske modellen, men er også et virkemiddel for arbeidsinkludering.

Trepartssamarbeidet har også vært sentralt i utviklingen og gjennomføringen av den norske politikken for et inkluderende arbeidsliv. Dette kommer også til uttrykk gjennom sentrale arbeidslivs- og velferdspolitiske mål og virkemidler.

Politiske mål og IA-avtalen

Arbeidslinja har siden 1990-tallet vært et sentralt prinsipp i norsk velferdspolitikk, og bygger på at arbeid skal være førstevalget for å kunne forsørge seg og ikke stønader. Målet om at flest mulig skal arbeide i det ordinære arbeidslivet, er også knyttet til en bekymring om at mange blir ekskludert fra arbeidslivet via stønadsordninger.

IA-avtalen er et mer konkret uttrykk for arbeidet med å redusere et økende sykefravær og økt tilgang til uførepensjon gjennom 1990-årene. Sandmanutvalgets utredning NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering – Et inkluderende arbeidsliv, dannet et viktig grunnlag for den første IA-avtalen, som ble inngått i 2001. Avtalen hadde som mål å redusere sykefraværet, få flere personer redusert funksjonsevne i arbeid og øke den reelle pensjoneringsalderen. Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet utgjorde en viktig ramme for IA-arbeidet.

IA-arbeidet var opprinnelig avgrenset til virksomheter som hadde inngått en IA-avtale, men ble fra 2019 gjort gjeldende for hele det norske arbeidslivet. IA-avtalen (2025–2028) har som mål å styrke innsatsen mot sykefravær og frafall fra arbeidslivet, blant annet gjennom tettere oppfølging av sykemeldte, sterkere samarbeid mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og ansatte og økt bruk av forskningsbasert kunnskap.

Rettslige virkemidler

De politiske målsettingene om arbeidsinkludering er forankret i arbeidsmiljøloven. Loven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, og legger samtidig vekt på at arbeidssituasjonen skal tilpasses den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon.

Likestillings- og diskrimineringsloven utfyller dette vernet ved å forby diskriminering blant annet grunn av kjønn, etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse på alle samfunnsområder, inkludert i arbeidslivet.

I tillegg gjelder FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som norsk lov fra 1. januar 2026. Konvensjonen skal sikre et åpent, inkluderende og tilgjengelig arbeidsliv for funksjonshemmede på lik linje med andre.

Inkluderingskompetanse

Inkluderingskompetanse er brukerfaglig kunnskap kombinert med kunnskap om hvordan ordinære arbeidsplasser kan brukes for å få flere i arbeid. Dette kan være særlig viktig for personer med omfattende og sammensatte støttebehov, da kalles det gjerne Supported Employment (SE). Ved Supported Employment kommer en person inn på arbeidsplassen før opplæring og støtte gis i arbeidssituasjonen. Den videre støtten kan innebære oppfølging fra en jobbspesialist, mentorstøtte og tilrettelegging, og kan kombineres med arbeidsrettede virkemidler som lønnstilskudd. Samspill mellom støtteapparat, arbeidssøkeren og arbeidsplassen står sentralt.

Individuell jobbstøtte (IPS) er en beslektet modell, særlig utviklet for personer med psykiske helseutfordringer og/eller rusmiddelproblemer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • NOU (2004: 5). Arbeidslivslovutvalget. Et arbeidsliv for trygghet, inkludering og vekst. Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Oslo: Regjeringen
  • NOU (2000: 27). Sykefravær og uførepensjonering. Et inkluderende arbeidsliv. Sosial- og helsedepartementet. Oslo: Regjeringen
  • Terum, L. I. & Hatland, A. (2014). Sysselsetting og trygd under arbeidslinja . Søkelys på arbeidslivet, 31(1–2), 3–22. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-7989-2014-01-02-01
  • Enehaug, H., Spjelkavik, Ø., Falkum, E. & Frøyland, K. (2021). Workplace inclusion competence and employer engagement. Nordic Journal of Working Life Studies, 12(1), 71–93.
  • Frøyland, K. & Spjelkavik, Ø. (2014). Inkluderingskompetanse: ordinært arbeid som mål og middel. Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Hyggen, C., & Vedeler, J. S. (2021). Employer engagement and active labour market policies. Evidence from a Norwegian multi-method study. Social Policy and Society, 20(4), 548-560.
  • Sadeghi, T., Thørrisen, M. M., Bråthen, M., Finne, J., Fossestøl, K., Skarpaas, L. S., ... & Ødemark, I. L. (2023). Arbeids-og velferdstjenestene: En forenklet kunnskapsoversikt over arbeidsinkluderingssystemet.
  • Skogstad, L. F. (2025). Place-train i møte med aktiveringspolitikk og tverrsektoriell samhandling: En litteraturbasert drøfting av norsk praksis. Søkelys på arbeidslivet, 42(3), 1–19. https://doi.org/10.18261/spa.42.3.5
  • Spjelkavik, Ø., Enehaug, H., Helgesen, H. L., & Schafft, A. (2024). Fra rutinebasert til reflektert praksis: Utvikling av inkluderingskompetanse i NAV og på arbeidsplass.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg