Foreldre: Ølbrygger Ole Gulbrandsen Spor og Ingeborg Olsdatter England.
Gift 17.1.1851 i Bergen med skuespiller Johannes Finne Brun (1832–90).
Louise Brun var en norsk skuespiller. Hun hadde den kvinnelige hovedrollen i nesten alle stykkene som ble spilt da hun var tilknyttet teateret i Bergen, og hun spilte i alt fra tragedier til komedier.
Blant kjente roller var Agnete i Johan Ludvig Heibergs Elverhøj, Valborg i Adam Oehlenschlägers Axel og Valborg samt tittelrollen i Henrik Ibsens Fru Inger til Østråt.
Louise Gulbrandsen ble født i Bergen. Hun var datter av ølbrygger Ole Gulbrandsen Spor og Ingeborg Olsdatter England. Hun var gift med skuespilleren Johannes Finne Brun, og de fikk 11 barn, hvorav fire døde tidlig. Brun hadde ingen formell utdannelse.
I 1849 ble Det Norske Teater i Bergen etablert, og Brun meldte seg for opptak. Hun viste et stort talent og fikk plass, og var en av rekruttflokken som åpnet teatret i 1850. Det Norske Teater var det første teateret i Norge med bevisst nasjonal målsetting.
Straks hun ble opptatt som elev ved teateret 1849, begynte hun å lese alt som kunne være til nytte for å bøte på en mangelfull utdannelse. Hun var hardtarbeidende og alltid godt forberedt til prøvene. Hun ble tildelt de største og mest elegante damerollene fordi hun både beveget seg og snakket med en sikkerhet og eleganse som om hun var født og oppvokst i de øvre sosiale lag.
Louise Gulbrandsen ble også mye brukt til å fremføre og fortolke prologer. Her kom hennes klare diksjon og nyanserte og gode replikkføring til sin rett.
I Bergen fikk Louise Gulbrandsen Brun forskjellige roller hun alle mestret, også i vaudevillen . Hun hadde en svært god sangstemme, og hun viste allerede i rollen som Lucretia i åpningsforestillingen at hun hadde en fin humoristisk sans. I forhold til sin mann, Johannes Brun, kunne hun nok virke noe tung og alvorlig. Hun følte seg spesielt hjemme i det romantisk-lyriske repertoar, som gav rom for en stillferdig, poetisk ynde. Som sin mann ble også hun publikums yndling, og hun var den best betalte skuespiller ved teateret. Sammen gjorde de to studiereiser med stipend fra teateret i Bergen til København, Dresden, Berlin og Wien.
Ekteparet Brun forlot Bergen i 1857 og begynte ved Christiania Theater. Her ble de boende, bortsett fra et halvår ved Kristiania norske Theater i 1862–63. Som i Bergen, fikk Louise Brun straks en posisjon i første rekke. Hun utfoldet seg spesielt i den franske salongkomedien. Ifølge Bjørnstjerne Bjørnson var hun glitrende.
Da Brun døde i 1866 skrev Bjørnson et minnedikt som gir et bilde både av mennesket og kunstneren Louise Brun: «Ja, hennes stille gang igjænnem livet var ikke svakhed, men behersket styrke, var ikke frygt, men dyp ærbødighed ...».
Louise Brun vil bli stående som en av de fremste norske skuespillere på 1800-tallet, en pioner som banet vei for norsk scenekunst med norsk, og bergensk, tale.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.