Ole Jacob Broch

Broch ble født i Fredrikstad og fikk sin første skolering i høyere matematikk allerede 11 år gammel av sin onkel, den senere generalmajor Theodor Broch (1796–1863). Den mer ordinære skolegangen fikk han ved Kristiansand katedralskole og senere på Overlærer Møllers Institut i Christiania (Oslo).

Etter examen artium i 1835 begynte han å undervise ved Møllers Institut, samtidig som han studerte ved universitetet. Årene 1840–1842 tilbrakte Broch i utlandet med stipend. I Paris arbeidet han med matematikk innenfor den abelske tradisjonen, blant annet arbeider over elliptiske funksjoner og abelske integraler. Broch ble godt mottatt i Paris, ikke minst av Augustin Louis Cauchy. Cauchys arbeider over lysteori vakte Brochs interesse, og det ble da også innenfor dette feltet at han skulle gjøre sin største vitenskapelige enkeltinnsats.

Tilbake i Norge ble Broch universitetsstipendiat i den rene og anvendte matematikk i 1842, samt i matematisk fysikk. Broch fratrådte snart stillingen, for sammen med vennen Hartvig Nissen opprettet han den senere Nissens skole i 1843. Her fratrådte han som bestyrer i 1847.

I 1848 ble han lektor i ren matematikk ved Universitetet i Oslo, og fra 1858 var han professor ved samme sted. Han gav ut lærebøker og initierte reformer. Han fremmet ikke bare nye krav til nivået for realfagutdanning, men supplerte også med å gi ut lærebøker som skulle gjøre dette mulig. Hans store verk over mekanikk, Lehrbuch der Mechanik, som kom ut i Berlin i 1854, er sentralt i så måte. Men også på andre områder gav han ut lærebøker, blant annet i aritmetikk og algebra, deskriptiv geometri, bestemte integraler, analytisk plangeometri, analytisk stereometri og trigonometri.

I mange år (1843–1858) underviste Broch de militære, først ved Krigsskolen, senere også ved Den militære høyskole. Her høynet han nivået på realfagundervisningen, dels ved å gi ekstra undervisning i moderne matematikk, deskriptiv geometri og senere også i naturlære, dels ved å ruste opp den ordinære matematiske undervisningen. Kombinasjonen av å undervise de militære og ved universitetet var vanlig for de av universitetets naturvitere som var ansatt i fag som også ble forelest ved disse institusjoner.

Broch engasjerte seg også tidlig i arbeid utenfor universitetet. Hans kunnskaper fikk en praktisk anvendelse gjennom hans virke på mange områder av samfunnslivet. I 1847 stiftet han «Christiania almindelige, gjensidige Forsørgelsesanstalt» (det senere Gjensidige), Skandinavias første livsforsikringsselskap. I 1852 gikk han inn i direksjonen for landets første offentlige bank (ved siden av Norges Bank), Kongeriget Norges Hypothekbank, og han spilte en sentral rolle ved opprettelsen av Den norske Creditbank i 1857. Han kombinerte også sine vitenskapelige interesser med den praktiske innsatsen innen bank og forsikring ved å utarbeide mortifikasjonstabeller, statistikker og andre tabeller.

Telegraf- og jernbaneanlegg var et annet område hvor Broch arbeidet aktivt. Han var medlem av direksjonene for flere jernbaneanlegg og av kommisjonen som utarbeidet planene for landsdekkende telegraflinjer. Sitt engasjement for utviklingen av landets kommunikasjoner videreførte han fra 1868 som fast formann for «Ingeniørkommisjonen», et rådgivende og koordinerende organ for alle offentlige arbeider.

Broch hadde også en karriere som politiker. I 1857 ble han valgt inn i Christiania bystyre, og han satt i formannskapet i to perioder (1861–1869 og 1873–1876). I 1862–1869 var han stortingsrepresentant for Christiania. På Stortinget ledet han jernbanekomiteen og var medlem av militærkomiteen.

Broch forlot universitetet i 1869 for å gå inn i regjeringen, der han ble sjef for Marine- og Postdepartementet. Statsrådsposten gav ham blant annet kontroll over marinens verksteder og postvesenets utvikling. Broch inntreden i regjeringen var høydepunktet i en politisk karriere, samtidig som det var en konsekvens av hans vitenskapelige og tekniske interesser og hans engasjement for samfunnsøkonomisk utvikling.

Hans virketid som marineminister ble imidlertid kort. Allerede i 1872 trakk han seg ut av regjeringen på grunn av striden om statsrådenes adgang til Stortingets forhandler. I motsetning til flertallet i regjeringen ville ikke Broch gå inn for sanksjonsnektelse. Han var – som resten av regjeringen – enig i sak, men ikke enig at det å nekte sanksjon ville gi det ønskede resultat. Broch forutså at sanksjonsnektelse snarere ville fremprovosere det som senere ble kalt «stortingsregjeringen», det vil si at regjeringen nærmest ble administrert av stortingsflertallet. Politisk må Broch betegnes som moderat. Hans engasjement i statsrådsaken kan ikke tolkes som en direkte parlamentarisk holdning, men er snarere et eksempel på hans pragmatiske innstilling.

Ole Jacob Broch var tilhenger av skandinavismen og var den første formann i det Skandinaviske Selskab (stiftet 1864). Selv om han var skandinavist, lot han praktiske hensyn telle mest da han i 1872, som medlem av den nordiske myntkommisjon, gikk imot at den svenske kronemynten skulle gjelde for alle tre riker, og isteden foreslo den tyske mark som valuta.

En viktig forutsetning for å kunne kommunisere er å snakke samme språk. For teknologisk utvikling, så vel som for vitenskapelig kommunikasjon, var 1800-tallets bestrebelser for standardisering av mål og vekt på ulike områder et sentralt virkemiddel. I dette arbeidet gjorde Broch en stor innsats for Norges vedkommende, og hans bidrag var også av stor betydning internasjonalt.

Utover i 1870-årene ble Brochs vitenskapelige innsats i Norge dempet til fordel for oppgaver av internasjonal art. Han var Norges representant ved de mange internasjonale utstillingene, hvor både industrien og vitenskapen var representert. I 1879 ble han ansatt ved Det internasjonale byrå for mål og vekt i Sèvres, med den oppgave å grunnlegge et internasjonalt vitenskapelig mål- og vektsystem. I 1883 ble han direktør samme sted. Flere norske vitenskapsmenn ble ansatt som assistenter ved byrået for kortere eller lengre tid. Brochs karriere som vitenskapsmann ble avsluttet med det store standardiseringsarbeidet som var så godt som fullført ved hans død.

I de dramatiske dagene i juni 1884, da Christian H. Schweigaards «aprilministerium» gikk av, ble Ole Jacob Broch kalt hjem fra Paris og bedt om å forsøke å danne regjering. Han ønsket imidlertid også å knytte venstrestatsråder til sin regjering. Forsøket mislyktes, og dermed var Broch ute av politikken. Dette var samtiden svært opptatt av, populær som Broch var, og ettertidens historikere har viet tautrekkingen sommeren 1884 stor oppmerksomhet.

Politikeren Ole Jacob Broch er en typisk representant for den generasjonen som hadde sitt virke i den midtre del av 1800-tallet. Kampen for å sikre Grunnloven mot svenske inngrep var slutt, unionsforholdet harmonisk, selv om det også var mørke tråder i veven. I en optimistisk tidsalder hadde man stor tro på hva sakkunnskapen kunne utrette. Så falt det seg helt naturlig at man benyttet fremragende akademikere i politiske verv. Sjelden har noen hatt så mange offentlige og halvoffentlige verv som Broch. I tillegg til de oppgaver der Broch var selvskreven på grunn av sine spesielle vitenskapelige kvalifikasjoner, ble han brukt i en lang rekke tillitsverv som krevde solide fagkunnskaper, kritisk sans og fremfor alt faglig autoritet.

Ole Jacob Broch ble hedret for sin innsats både som vitenskapsmann og politiker med en rekke ordener og andre utmerkelser. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1849, av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra stiftelsen i 1857, samt av en rekke utenlandske vitenskapelige selskaper. Ridder av St. Olavs Orden ble han allerede i 1855, kommandør i 1866 og storkorset fikk han i 1879. Han var dessuten storoffiser av den franske Æreslegionen og hadde storkors av den svenske Nordstjärneorden.

• Lovene for Lysets Forplantelse i isophane og eenaxig krystalliserede Legemer, dr.avh., 1847
• Lærebog i Trigonometrien, 1851
• Den rationelle Mekaniks Elementer, 1853
• Lehrbuch der Mechanik, Berlin 1854
• Lærebog i Plangeometrien, 1855
• Lærebog i Arithmetik og Algebraens Elementer, 1860
• Statistisk Årbog for Kongeriget Norge, 1867–71
• Kongeriget Norge og det norske Folk, dets sociale Forhold, Sundhedstilstand, Næringsveie, Redningsvæsen, Samfærdselsmidler og Ekonomi. Beretning afgiven til Kongressen for Sundhedsforhold og Redningsvæsen i Bryssel 1876, 1876

• norsk historie fra 1815 til 1905

• Seip, Jens Arup: Et regime foran undergangen, 1945
• Seip, Jens Arup: Ole Jacob Broch og hans samtid, 1971
• Slagstad, Rune: De nasjonale strateger, 1998, isbn 82-530-2024-4