Panorama er fri utsikt eller rundskue til alle sider fra et høytliggende sted over et landskap eller en by.
Panorama i betydningen utsikt, som tilsvarer menneskets synsfelt, er også et motiv i malerkunsten.
Panorama er dessuten betegnelse for bilder som er kjedet sammen i et langt bånd og blir vist i spesielle lokaler.
I overført betydning er panorama betegnelse for noe som gir innsikt og forståelse.
Særegne og vakre naturformasjoner har i moderne tid fått økende interesse. Steder som ligger høyt og fritt åpner for utsikt til alle sider over fjell, elver, fjorder og dalfører. Slike panoramaer kalles i dag turistattraksjoner.
Panorama har vært et vanlig motiv i landskapsmaleriet siden renessansen. Flere norske kunstmalere som tilhører romantikken, var opptatt av spektakulære utsikter. Romantikkens kunstnere oppfattet panoramaet som et middel til å gi publikum opplevelsen av naturens storhet og voldsomme kraft. Et maleri med panorama som motiv kunne dessuten formidle den nasjonale egenarten. Det gjelder for eksempel noen av maleriene til Johan Christian Dahl og Thomas Fearnley.
Panorama er også betegnelse for fremvisning av mange bilder av landskaper eller byer som er kjedet sammen i lange bånd, vanligvis malt på et meget langt lerret. Panorama i denne forstand var et arrangement for underholdning på 1800-tallet. Egne utstillingslokaler med sirkelformet grunnplan, av typen rotunde, ble bygget. Bildene ble kjedet sømløst sammen i et bredt, langt bånd og montert på den krumme veggen. Publikum stod på en plattform midt i rommet og var omgitt av et altomfattende og sammenhengende landskapsmaleri. Et panorama som danner en sluttet sirkel horisonten rundt, blir også kalt cyklorama.
Panoramaet beregnet for underholdning, ble lansert av den irske kunstmaleren Robert Barker (1739-1806) i Edinburgh 1787 og videreført med tekniske forbedringer fremover på 1800-tallet. Barker bygget på de teknikkene som var utviklet i barokkens teater. Foruten landskaper var det populært med bibelske motiver og kjente militære kamphandlinger. Utstoppede dyr og skulpturer av mennesker ble i mange tilfeller plassert foran bildene for å øke publikums opplevelse av dybde og virkelig natur. Lyseffekter ble også benyttet.
En annen type panorama bestod av mange og sammenhengende motiver som ble malt på et meget langt lerret. Lerretet ble trukket langsetter en vegg fra den ene til den andre siden. Hensikten var å gi publikum opplevelsen av bevegelige bilder. Denne typen panorama ble vist første gang i Edinburgh 1809 og oppfinnelsen er tilskrevet Peter Marshall (1762-1826).
Panoramaet som underholdning hadde stor suksess i europeiske og nordamerikanske byer på 1800-tallet, men forsvant med oppfinnelsen av filmen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.